Skriveutvikling forstyrres ikke av tastatur

Et nytt forskningsprosjekt ved Høgskolen i Volda viser at skriveutviklingen til barn ikke er avhengig av om de skriver for hånd eller på tastatur.

Eivor Finset Spilling er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda. (Foto: Karl August Swanstrøm)
Eivor Finset Spilling er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda. (Foto: Karl August Swanstrøm)

I dag deler omtrent 80 prosent av alle skolene ut nettbrett eller PC til elevene på første og andre trinn. Førsteklassinger fra 18 forskjellige skoler og totalt 324 elever deltok i studien som viser at det var liten forskjell i skriveutvikling mellom de som brukte tastatur og de som skrev for hånd.

Undersøkelsen er gjennomført av førsteamanuensis Eivor Finset Spilling fra Høgskulen i Volda som en del av hennes doktorgrad på emnet. Den ble avlagt ved Universitetet i Stavanger.

Spilling presiserer i et intervju med Skolemagasinet at man allerede har funnet ut at barn husker bokstaver bedre når de skriver bokstavene for hånd, men at det er noe helt annet hun har undersøkt.

– Hva ligger det egentlig i skriveutvikling? Jeg har ikke sett på håndskrift i seg selv, men har undersøkt elevenes evne til å skrive en sammenhengende fortelling for hånd og på tastatur, forteller hun.

Ingen klare forskjeller

På dette området fant hun ingen klare forskjeller mellom dem som brukte tastatur og de som skrev fortellingen på papir.

– Hvor lange fortellingene er eller hvor komplekse de er, er jevnt fordelt mellom gruppene, forteller hun.

Hun forteller at det ikke har vært mye forskning på akkurat dette området. Det er ifølge henne ganske spinkle resultater fra andre forskere på barns skriveutvikling ved bruk av tastatur eller papir og blyant. Skoleforskeren fra Volda forteller at det er gjort lite forskning på dette i norsk sammenheng, men at det er noen utenlandske studier som har sammenlignet barn som skriver på tastatur og barn som skriver for hånd. Studier som ser på bruk av tastatur eller håndskrift over en viss tid, finner noen fordeler for de som skriver digitalt. Studier som sammenligner skriveprestasjon på et bestemt tidspunkt, har vist at barn som skriver for hånd, skriver bedre tekster enn de som skriver på tastatur.

– Men der er det feilkilder fordi de har brukt barn som er mer vant til å skrive for hånd, understreker hun.

Hun forteller at hennes forskning også viser at de som skriver på tastatur har noen fordeler som går på at de har bedre tekstkvalitet med færre stavefeil, bruk av mellomrom og punktum. Samtidig viste de ingen utvikling på dette området i løpet av skoleåret. Forskeren forklarer at de som skrev digitalt, kunne bruke tekst-til-tale støtte, og at dette sannsynligvis er grunnen til at de presterte bedre. Hun kan heller ikke si noe om elevens evne til å stave uten dette støtteverktøyet.

Spilling forteller at hun sammenlignet tre grupper av elever. Alle fikk i oppgave å skrive en fortelling. I den ene gruppen skrev de på tastatur, i den andre gruppen på papir og i den tredje gruppen brukte de begge deler. Utvalget med de som skrev begge deler, skrev en tekst for hånd og en på tastatur. De som skrev enten for hånd eller på tastatur, skrev fem tekster hver gjennom første klasse. Dette har resultert i to ulike studier.

Hovedfokuset til forskeren var å finne ut i hvilken grad elevene klarte å bygge opp en fortelling med narrativ struktur, med innledning, hoveddel med høydepunkt og avslutning og i hvilken grad hendelsene i fortellingen var bundet sammen på en logisk og forståelig måte. Hun la videre vekt på lengden på fortellingene, altså antall ord, og hvor korrekte setningene var bygd opp med korrekt staving, bruk av mellomrom og punktum og syntaks og hvor kompleks setningsbygningen var, med bruk av helsetninger og leddsetninger, og hvor korrekte de var.

Hun forteller at hun ikke fant noen vesentlige forskjeller i kvalitet mellom de som skrev på tastatur og de som brukte papir og blyant og mener også disse resultatene er godt underbygd av det arbeidet hun har gjort.

På med nødbremsen?

Den 23.januar skrev Aftenposten at kunnskapsministeren ønsker å dra litt i nødbremsen når det gjelder bruk av nettbrett i skolen. Norge ligger helt i front når det gjelder bruk av digitale verktøy i skolen, samtidig som resultatene i skolen stuper. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sier til avisa at utviklingen må snu.

Skoleforskeren fra Volda mener det er nødvendig med en diskusjon rundt bruken av digitale verktøy i skolen. Når det gjelder skriving, viser hun til læreplanen i norsk der det står at elevene både skal lære å skrive for hånd og på tastatur. Ifølge kompetansemålene for andre klasse skal barna skrive tekster på begge måtene, og etter fjerde trinn er det et mål at elevene har funksjonell håndskrift og kan skrive på tastatur.

Hun mener tastaturet er helt nødvendig knyttet til skriving i skolen.

– Visse typer tekster bør man heller skrive på tastatur enn på papir, fastslår hun.

Spilling mener nettbrettet i seg selv ikke gir noen store gevinster, i alle fall ikke når det gjelder å skrive fortellinger og kunnskapsministerens utspill utelukker ikke at man kan bruke nettbrett til skriving.

– Det er slett ikke umulig at man kan bruke nettbrett til bedre læring. Her er det ikke enten eller, men både og, mener hun.

– Det handler mer om hvordan man bruker dette gjennom hele skoleløpet.

Selv om hun ikke har klart å påvise noen forskjeller i skriveutvikling mellom de som bruker papir og de som skriver på tastatur, kan det ikke utelukkes at det for enkeltelever kan være fordeler med å bruke tastatur.

– Men på gruppenivå ser jeg ikke noen klare fordeler med tastaturet, presiserer forskeren fra Høgskulen i Volda.

Handler om mer enn skriving

Førsteamanuensis Vibeke Rønneberg ved Universitetet i Stavanger understreker i en kommentar til SkoleMagasinet at den aktuelle studien ikke tilsier at man bør droppe nettbrett og gå tilbake til papir og blyant i norske skoler og barnehager.

– Spørsmålet om vi skal gå tilbake til blyant og papir henger sammen med langt mer enn skriving, og kunnskapsministeren har nok vurdert hele dette komplekse bildet når hun sier vi må bremse, påpeker hun.

UIS-forskeren som er tilknyttet Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning viser til at diskusjonen rundt bruk av digitale verktøy i skolen også dreier seg om ressursbruk, for eksempel om man skal kjøpe bøker eller digitale verktøy, om interaksjon mellom lærere og elever, om hvilke flater det er best å lese på og så videre.

– Selv hvis vi tenker bare på skriving, så er heller ikke funnene fra disse studiene nok til å si at vi kan gå tilbake til papir og blyant, understreker hun og viser til at det i læreplanen står at elevene etter 2.klasse skal skrive tekster både for hånd og tastatur.

– I tillegg er det jo sånn at i de aller fleste jobber trenger elevene å kunne skrive digitalt i tillegg til for hånd, understreker hun.

Rønneberg påpeker også at selv om denne studien viser at det ikke er noen forskjell på fortellingene som lages av barn som skriver for hånd og barn som skriver digitalt, så er det mye studien ikke sier noe om, for eksempel hvordan det går med barna som har skrevet for hånd når de lærer å skrive digitalt og motsatt.