Udir – en digital etternøler

Regjeringen og Kunnskapsdepartementet (KD) har bedt om at Utdanningsdirektoratet (Udir) må utvikle seg for å møte kunstig intelligens og digital innovasjon i skolen. Udir har svart: Dette er for komplekst og uforutsigbart for Udir.

Derfor er det «begrenset hvor konkrete anbefalinger det er mulig, hensiktsmessig eller ønskelig å gi.» Derfor må norske skoler vente på nasjonale føringer om hvordan undervisning og vurdering skal tilpasses KI. Synd at Udir tråkker på bremsepedalen. Læringsanalyse og KI kan bli, innført riktig, en superdigital hjelper for elever, lærere, skoleledere og skoleeiere. Det forutsetter en helhetlig nasjonal satsing på læringsanalyse og KI.

KD ga i 2023 Udir et oppdrag om håndtering av konsekvensene av teknologiske endringer for grunnopplæringen. Bestillingen fra KD var todelt:

1 Udir skal etablere en systematisk og god metodikk for å bruke nasjonale virkemidler godt i møte med teknologiske endringer og utfordringer i sektoren.

2 Udir skal utrede ulike modeller for hvordan vi kan utnytte den brede kompetansen i sektor og kompetansemiljøer for å få gode råd om strategiske, komplekse og overordnede problemstillinger innenfor teknologi.

Oppdraget fra KD til Udir må sees i sammenheng med Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030. Her gir regjeringen: «…i oppdrag til Udir å utrede hvordan etablerte systemer kan brukes metodisk i møte med endringer.» og « i oppdrag til Udir å utrede en mekanisme som skal fange opp og møte kommende endringer som påvirker skolen.» Regjeringen vil utvikle teknologiforståelse og digital kompetanse i Udir. Det trengs, men er det mulig?

Bakteppet her er at Udir ikke har den tilstrekkelig digitale kompetansen for å møte innovasjon og kunstig intelligens. Dette ser KD, men ikke Udir. Historisk har Udir vært en bremsekloss for innføringen av FEIDE og forsøkt å begrense digital kompetanse i Læreplanene: Kunnskapsløftet 2004/LK06 – 2020 LK20. Etter nedlegging av Senter for IKT i utdanningen har Udir systematisk avviklet digital kompetanse i organisasjonen. Avvikling av nasjonal digital kompetanse koster sektor mye. Så kommer KI.

Hva har Udir levert som svar til KD? Vel, først engasjerer Udir dyktige konsulenter fra Menon/Capto. Konsulenter som er eksperter på digital omstilling  og innovasjon i offentlig forvaltning. Konsulentene intervjuer en rekke informanter som kommer med gode faglige råd til Udir’s ledelse. Skolemagasinet har dessverre blitt nektet innsyn i dokumenter i denne saken. Og saksdokumenter er sladdet. Dette er uheldig da disse dokumentene har offentlighetens interesse.

Udir har levert en sluttrapport til KD som er offentlig, men rapporten var fraværende i journalføringen. I rapporten er det ikke spor av faglige råd fra konsulentene eller informanter. Rapporten har en rekke byråkratiske formuleringer om at det er krevende å rigge seg for å håndtere enhver framtidig teknologisk endring. Her er lange beskrivelser av hvordan ny teknologi og teknologidrevne endringer på generelt nivå stiller krav til økt endringsevne hos forvaltningsnivåene. Udir har altså ikke kapasitet og kompetanse til å møte disse tiltakene. I en vag konklusjon i rapporten foreslår Udir en modell med økt statlig involvering i utvikling av sektor! Og Udir vil har mer penger. Og dialog med KD.

Det er skoleeierne som i prinsippet har primæransvar for å digitalisere og ta inn over seg teknologisk endring. I Norge er dette kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere. Men Udir må bygge opp digital kompetanse, ta et større ansvar og innta en mer støttende rolle når skoleeierne ikke evner å møte teknologiske endringer som KI. Digitalisering krever sterk statlig styring. Det burde allerede for mange år siden blitt etablert en felles støttetjeneste for personvern, info sikkerhet og universell utforming i digitale læremidler og ressurser. Noen eksempler på felter som trenger statlig involvering og styring er:

Rammer/regulering: elevdata, læringsanalyse og KI

Regulering av markedet for digitale læremidler: brukerorientert betaling vs plattformisering

Nasjonale forsøk i samarbeid med Ed Tech – kan KI og læringsanalyse realisere tilpasset opplæring med adaptive vurderingsformer?

Helhetlig styring og koordinering fra staten er helt nødvendig for at alle landets små og store kommuner skal kunne makte å gi elevene den undervisning de har krav på. En bedre digital tilstand vil fremme bedre læring og like muligheter. Til slutt er spørsmålet om Udir noensinne kan endres fra digital sinke til nasjonal pådriver?