Forskning viser at dataspill fortsatt er en kjønnsdelt verden
Foreldre har bekymret seg for barn og unges, og særlig gutters tidsbruk på dataspill i 30 år. Samtidig bekymrer man seg for at jenter faller fra i dataspill-verdenen.
«Vi må bare akseptere at nordmenn ikke fødes med ski på bena», står det i Aftenposten Aften, 1986, i et hjertesukk. Leserinnlegget var ført i pennen av et engasjert medlem i skiforeningen som bekymret seg for dalende medlemstall: «I utgangspunktet er det naturlig for dem å røre på seg, ikke sitte inne og spille dataspill eller se video. Barn og ungdom får stadig flere ferdigtyggede opplevelser, og nettopp derfor er det viktig at de voksne er bevisste og gjør sitt til å rettlede sine barn.»
Dataspill har blitt en viktig sosial arena – i alle fall for noen. Og der noen bekymrer seg for dét og tiden som går med til det, uroer andre seg for dem som faller fra – og nå gjelder det altså særlig jentene.
Over tid har man sett at det skjer noe når man begynner på ungdomsskolen. Jenter vender seg mer mot sosiale medier, mens gutter fortsetter å game. Den digitale fritiden er med andre ord, på mange måter kjønnsdelt.
Samtidig som gaming handler om dataspill, er det også sosialt. På den digitale plattformen Discord finner guttene egne, digitale gutterom, ifølge Karolin Moberg, forsker 3 på OsloMet.
– De har sine nettverk der inne. For disse guttene er ikke selve spillet det viktigste, det sosiale betyr mest, forteller hun.
Moberg har sammen med professor i sosiologi, Kristoffer Chelsom Vogt, nylig publisert en artikkel om temaet.