– Gymlærere må slutte å dele inn i gutte- og jentelag

Elever som ikke kjenner seg igjen i kategoriene gutt og jente opplever frykt og utenforskap i kroppsøvingsfaget. – Problemene starter i garderoben, sier lærer og forsker Runa Næss Korshavn.

Runa Næss Korshavn.
Mange elever føle seg sårbare og utsatte i kroppsøvingsfaget, men de som faller utenfor kjønnsnormen rammes hardere enn andre, mener forsker Runa Næss Korshavn. NTNU 

Runa Næss Korshavn er universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, og artikkelen handler om transkjønnede personers opplevelser av faget kroppsøving.

– Da jeg startet ved NTNU i 2022, hadde jeg åtte år bak meg som lærer i kroppsøving. Jeg ønsket derfor å forske på noe som traff målgruppen lærere og elever i kroppsøving, sier hun.

– Jeg har selv hatt elever som representerer ulike kjønnskategorier og brukt tid på å tenke på hvordan de opplevde å være til stede i undervisningen. I tillegg fant jeg at det var lite forskning på dette feltet, særlig i Norge.

Som lærer var Korshavn opptatt av å tilrettelegge garderobeløsninger for elever som ikke identifiserte seg som enten gutt eller jente.

– Det er i garderoben alt starter. For meg som lærer var det mange spørsmål som ble for intime og private. Mens garderoben var noe konkret og praktisk jeg opplevde at det gikk an å snakke med dem om.

Kroppen som redskap

Kroppsøvingsfaget skiller seg fra andre skolefag. Den mest åpenbare forskjellen er at man ikke sitter bak en pult, påpeker Korshavn.

– Kroppsøving tar utgangspunkt i kroppen. Kroppen er derfor et viktig redskap i læreprosessen og undervisningen foregår ute eller i gymsalen, som er et stort og åpent rom, sier hun.

Deltakerne i vår studie opplevde at lærerne møtte dem med normative forventninger knyttet til kjønn.

– Elevene er dermed synlige på en helt annen måte enn når man sitter i et klasserom. Du har færre klær på deg, og ingen pult du kan gjemme deg bak. Dette gjør særlig transkjønnede elever mer sårbare enn i andre fag.

Korshavn har intervjuet åtte unge mennesker mellom 17 og 25 år, som faller inn under paraplyen transkjønn.

– De bruker ikke selv betegnelsen transkjønn, de bruker andre ord til å beskrive sin identitet. Noen omtaler seg som «født i feil kropp», eller bare jente eller gutt.

Kroppsøving – et kjønnet fag

Erfaringene informantene delte fra faget viste hvordan faget fremsto kjønnet

– Alle informantene hadde for eksempel opplevde at man delte inn i lag etter kjønn, sånn: «Guttene mot jentene», forteller Korshavn.

– Jeg tenker at det i noen tilfeller helt sikkert gjøres i beste mening, men da som et gjennomtenkt og planlagt tiltak og heller enn noe som sies i forbifarten i hvilken som helst time.

Korshavn mener at det er problematisk når kropper tilegnes egenskaper ut ifra kjønn:

– Det gir elever smale rammer å utvikle seg innenfor, og tradisjonelle ideer om den sterke mannen og den danseglade jenta vil leve videre, sier hun.

– Deltakerne i vår studie opplevde at lærerne møtte dem med normative forventninger knyttet til kjønn, både når det gjaldt hvilke øvelser man likte å gjøre og hva man var best til.

Les hele artikkeln i Kildens nyhetsmagasin.

skolemagasinet-logo-v2

Få Skolemagasinet rett inn i din e-post kasse

Eldre utgaver.

SkoleMagasinet-1-2024-