Læreren og ChatGPT

Dataprogrammer som kan dikte, skape tekster og kunst har på rekordtid blitt tilgjengelige for alle, også elever. Men hvordan skal lærere forholde seg til at kunstig intelligens brukes i klasserommet?

Professor Eyvind Elstad ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitet i Oslo har i sin nye bok «Læreren møter ChatGPT» dykket ned i denne komplekse tematikken.

Skolen må stadig forholde seg til ny teknologi

Professoren understreker at læring ikke handler om å gjøre produksjonsprosessen mer effektiv slik som i næringslivet, men om det å lære mest mulig:

−Du kan få et essay om Hamlet av ChatGPT på ti sekunder, men det vil ikke i seg selv gjøre at eleven lærer noe. Eleven som bruker programvaren til å få oversatt en tekst fra spansk til norsk vil ikke nødvendigvis ha lært spansk, forklarer forskeren.

Lærerne trenger støtte

− Siden vi foreløpig ikke har så mye forskning på temaet, tilsier det at lærerne trenger støtte, poengterer Elstad.

Professoren fremhever at det er grunn til å tro at verktøy som ChatGPT vil kunne være gunstig for læring på noen områder, men ikke alle.

For eksempel når elevene skal skrive egne tekster, kanverktøyet kan foreslå forbedringer, og det kan avlaste læreres arbeid.

− Ofte svarer samtaleroboten forbausende bra, men det tekstgrunnlaget den er basert på er ikke nødvendigvis tilpasset en norsk samfunnskontekst.

For eksempel kan den svare helt feil om norske samtidsforfattere. I slike tilfeller bør heller elever basere seg på andre kilder.

− Elever trenger også kritisk kompetanse for å vurdere om svarene som samtaleroboter gir har en politisk slagside, fremhever professoren.