Lærerne er knallgode på utforsking tross vag læreplan
Ny rapport: Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid, både lærerstyrt og elevdrevet. – Vi ser at den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart, sier forskerne.
Tredje rapport fra forskningsprosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning viser at videregående skoler er godt i gang med å dreie undervisningen i utforskende retning, helt i tråd med målene i den nye læreplanen.
Viktig med utforsking i videregående
Forskerne ser utforskende aktiviteter i så mye som 75 prosent av timene i de seks fagene og 57 klasserommene de observerte de siste to årene.
– Lærere i videregående tar med andre ord et tydelig ansvar for å legge til rette for utforskende arbeid. Det bidrar både til elevaktivitet og variasjon, sier Lisbeth M. Brevik, professor i engelskdidaktikk og prosjektleder for EDUCATE.
– Utforsking bidrar til engasjement, elevdeltakelse, kreativitet og inkludering. Elevene samarbeider om å finne løsninger og de får lederroller, sier Greta B. Gudmundsdottir, professor i pedagogikk og nestleder i EDUCATE.
Arbeidsmetoden er spesielt relevant for disse elevene.
– På videregående forberedes elevene for videre studier og arbeidsliv, hvor de må være selvdrevne. Klasserommene vi har observert, ser ut til å forberede elevene på dette, sier Gudmundsdottir.
Suksess avhenger av læreren
Forskning har vist at den passive overføringen av kunnskap ikke fungerer så bra som når elevene tar aktiv del i sin egen læringsprosess. Derfor kom utforskende arbeid inn som et mål i den nye læreplanen i 2020.
Utforsking handler om at læringen i noen grad skal være elevdrevet, men med læreren som veileder.
– Lærerne er bekymret for hvordan de skal ta vare på elever som ikke har erfaring med utforskende arbeid fra tidligere.
I studien fant forskerne tre typer utforsking. Mest hyppig var den lærerstyrte utforskingen, dernest lærerveiledet utforsking. Færrest tilfeller fant de av den rent elevdrevne utforskingen.
– Vi ser at lærerne kombinerer lærerstyrt og elevdrevet utforsking med varierende grad av veiledning. For enkelte elevgrupper er det helt essensielt at læreren også er delaktig, og lærerens rolle er viktigere enn fagets egenart, sier Brevik.
– Men selv om metoden brukes mye, ser vi store variasjoner mellom lærere.
Hovedfunnene i studien
1. Forskningslitteraturen vektlegger at utforsking er en variert og elevaktiv arbeidsprosess som krever både veiledning og støtte fra lærer. Læreplanverket vektlegger mer individorienterte sider ved utforsking.
2. De utforskende praksisene i klasserommet kjennetegnes av tre mønstre: lærerstyrt utforsking, veiledet utforsking, og elevdrevet utforsking.
3. Både klasserommet og andre læringsarenaer brukes til utforsking.
4. Lærerne vektlegger elevenes nysgjerrighet og undring, kritiske tenkning, variasjon i arbeidsformer, samt selvstendig arbeid, og synes samtidig det er en krevende arbeidsmåte.
5. Elever mener oftere at læreren oppsummerer undervisningen, skaper sammenhenger og gjør den forståelig, heller enn engasjerende.
6. Den enkelte lærers undervisning har mer å si for utforskende praksiser i klasserommet enn fagenes egenart.