Lærerstreiken: – Sats på psykisk helse nå

Lærersteiken endte med tvungen lønnsnemnd på grunn av elevenes psykiske helse. Et tegn på få kollegaer, mener FO.

– Lærerstreiken ble avsluttet på grunn av elevenes psykiske helse, men lærerne har hele tiden sagt at de hverken er sosialarbeidere, psykologer eller helsepersonell. Så hvorfor blir det så stor fare for elevenes psykiske helse når lærerne er borte, spør Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO.

FO er fagforeningen for sosialarbeidere og organiserer mange av miljøterapeutene i skolen. Kvisvik mener at lærerstreiken og debatten rundt den, viser at lærerne trenger flere kollegaer med tverrfaglig kompetanse.

– Samfunnet har lagt altfor mange oppgaver på lærerne alene. Mange snakker varmt om laget rundt eleven, men streiken har avdekket store strekk i laget. Vi trenger mer sosialfaglig personell i skolen, slik at lærerne får mer tid til å være lærer, sier hun.

Hun mener også flere kollegaer kan styrke lærernes streikerett.

– Alle arbeidstakere skal ha rett til å streike for kravene sine. Miljøterapeutene i skolen skal fungere som en støtte til lærerne og jobber dedikert med enkeltelever og det psykososiale skolemiljøet. Med flere støttespillere, kan lærerne i større grad kjempe for sine saker. Da er det flere som følger opp elevenes sosiale behov og mindre fare for liv og helse, sier Kvisvik.

Etter to år med pandemi og historiens lengste lærerstreik mener hun politikerne må prioritere elevene gjennom forebyggende arbeid og tidlig innsats.

– Når ikke elevene oppsøker hjelp, må hjelpen oppsøke elevene

Ansatte i skolehelsetjenesten forteller at elevene ikke oppsøkte dem under streiken. Samtidig har flere miljøterapeuter oppsøkt elevene de er bekymret for. FO-lederen mener at flere skoler må ha ansatte med sosialfaglig utdanning for å ivareta elevenes psykososiale behov.

– Sosialarbeidere er spesielt utdannet for å se de helhetlige behovene som folk har og jobber for å løse disse. I skolen jobber de både med enkeltelever som sliter og miljøet på og rundt skolen. Når ikke elevene ioppsøker hjelp, må hjelpen oppsøke elevene, sier Kvisvik.

Hun er bekymret for at det ikke stilles krav til sosialfaglig kompetanse i dag.

– Skolen er en av de få tjenestene i velferdsstaten hvor det ikke stilles større krav til tverrfaglighet. I fjor ble det samlet inn over 10 000 underskrifter for å lovfeste miljøterapeuter i skolen. Det er helt tydelig at både regjeringen og kommunene har et ansvar nå, sier Kvisvik.

– Vi leser stadig om elever med skolevegring, at unge utviklings psykiske lidelser og at mange ikke får den oppfølgingen de trenger. Å «styrke laget rundt eleven» kan ikke bare være et slagord i valgkamp. Det krever handling, og det haster nå, sier hun.