Hvorfor kritisk tenkning?

I forrige pedagogisk hjørne så vi nærmere på hva kritisk tenkning er. Her skal vi se nærmere på hvorfor vi skal legge vekt på kritisk tenkning i skolen. Trekk ved samfunnsutviklingen, styringsdokumentene og det faglige kan gi oss gode argumenter her.

Vårt samfunn preges av et større mangfold, økt globalisering og en stor økning av informasjon som spres via mange flere kanaler. I et samfunn med økt kompleksitet, stor tilgang til informasjon og økt fokus på bærekraftig utvikling, øker behovet for å kunne gjøre kritiske vurderinger og håndtere ulike problemstillinger i både arbeid, samfunn og privatliv (Scheie og Halvorsen, 2018). Og oppi alt dette har vi fått økt tilgang til Kunstig Intelligens (KI), noe som utfordrer vår kritiske sans.

Samfunnsutviklingen

“I et samfunn der vi konstant blir bombardert med informasjon fører manglende evne til å tenke selv til forvirring og apati. Å kunne tenke selv er en forutsetning både for individuell livskvalitet og demokratisk deltagelse. Du må være i stand til å bestemme hva du skal tenke og gjøre basert på kritisk refleksjon; du må kunne tenke kritisk” (Paulsen, 2020).

Økt evne til kritisk tenkning vil også kunne bedre livskvaliteten, noe som igjen kan øke livskvaliteten til dine nære og kjære og ha ringvirkninger i hele samfunnet (Paulsen, 2020).

Vi har også de siste årene sett at “falske nyheter” er blitt et økende problem og en trussel mot demokratiet. Flere hevder at vi er på vei mot et “post-faktuelt samfunn” «et samfunn hvor fakta ikke nødvendigvis er avgjørende for meningene til folk, et samfunn som ikke er interessert i fakta, hvor fakta ikke er viktig, hvor vi ikke kan bli enige om hva som er fakta, og heller ikke er interessert i å bruke metoder som bringer fakta på bordet» (Irgens, 2019). Timothy Snider hevder at et “post-faktuelt samfunn” er et “pre-fascistisk” samfunn.

Kritisk tenkning er med andre ord nødvendig for å kunne ta veloverveide valg i livet, samtidig som den er en forutsetning for meningsfull demokratisk deltakelse (Jegstad et al., 2019).

Styringsdokumentene

Kritisk tenkning er sentral i oppdraget til skolen og i fagfornyelsen (KD, 2016). I den nye læreplanen (LK20) er kritisk tenkning sentralt og fremhever kritisk tenkning som ett av seks elementer som utgjør opplæringens verdigrunnlag:

«Hvis ny innsikt skal vokse fram, må etablerte ideer granskes og kritiseres med teorier, metoder, argumenter, erfaringer og bevis. Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles.» (KD, 2017).

Opplæringen skal også bidra til at: «Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.»(Opplæringsloven § 1.1).

Videre står det:

“De skal også kunne forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige. Kritisk refleksjon forutsetter kunnskap, men gir samtidig rom for usikkerhet og uforutsigbarhet. Opplæringen må derfor søke en balanse mellom respekt for etablert viten og den utforskende og kreative tenkningen som kreves for å utvikle ny kunnskap.” (KD, 2017)

I Stortingsmelding 28 (2015–2016) beskrives nettopp kritisk tenkning, sammen med problemløsning og samarbeid, som en sentral kompetanse i det 21. århundre (KD, 2016).

Kritisk tenkning er også sentralt i den nye definisjonen av kompetanse:

“Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning”. (KD, 2017)

Kritisk tenkning blir med andre ord sett på som en viktig kompetanse for fremtiden for å hjelpe elevene å takle utfordringer senere i livet. 

I 2015 kom Djupedalutvalget (NOU 2015:2 2015) med forslag om at normkritiske perspektiver bør inn i skolen. Normkritisk pedagogikk tar for seg perspektiver som kritisk undersøker prosesser i samfunnet som skaper andregjøring og som opprettholder majoritetsprivilegier knyttet til for eksempel kultur, religion, hudfarge eller seksualitet. Her er målet å synliggjøre og oppmuntre mangfold og for å utfordre maktforhold (Røthing, 2016).

Faglig

Case (2005) fremhever at elever som blir utfordret til å tenke kritisk innenfor et faglig emne, får økt forståelse på tvers av fag, ser sammenhenger og får bedre ferdigheter. Elever som blir overført informasjon passivt vil i mindre grad forstå hva de har lest eller hørt, enn elever som har kritisk undersøkt, tolket eller testet denne informasjonen. Kritisk tenkning støtter med andre ord læringen til elevene; “one gains knowledge only through thinking.” (Case, 2005, s. 2).

Undersøkelser internasjonalt og i Norge viser at elever i videregående skole og studenter ofte unnlater å vurdere informasjon i lys av kilders troverdighet. Selv om elevene er flinke til å bruke sosiale medier, er de lettlurte når de vurderer informasjonsflommen. De klarer ikke å skille mellom ekte nyheter og tildekket reklame, de legger ikke merke til hvem som har skrevet teksten og de er lite kritiske til kildene (Rasmussen, 2017).

Siegel (2010) nevner 4 grunner til hvorfor kritisk tenkning er viktig i utdanningen:

• Gjennom kritisk tenkning respekterer vi elevene som personer
• Gjennom kritisk tenkning forbereder vi elever for voksenverden
• Gjennom kritisk tenkning utdanner vi elever til å mestre de fleste fag
• Gjennom kritisk tenkning danner vi elevene til å være samfunnsborgere

I neste pedagogiske hjørne skal vi se nærmere på hvordan vi som lærere kan utøve kritisk tenkning. Imens kan du reflektere over følgende:

“I sitt program for 2012 gikk det republikanske partiet i Texas imot undervisning i «Høyere tenkning … kritisk tenkning og lignende», fordi partiet mente slik undervisning «har til hensikt å utfordre elevenes overbevisning, og å undergrave foreldrenes autoritet.»”(Tunstad, 2014).