Naive ministre og mangel på evaluering av departement og direktorat

Digitaliserings ekspert Morten Søby pensjoneres i disse dager fra sin stilling i Utdanningsdirektoratet. Søby har vært sentral i den digitale utviklingen av skolen siden 1980-tallet. Han er særdeles lite imponert over de fleste ministrene han har tjent under, men kanskje aller mest den nåværende. – Når hun sier at vi ikke har noe kunnskap om digitaliseringen, føles det som om vi hele den lange tiden har arbeidet i blinde uten planer, forteller han.

I sammenheng med at Søby arbeidet med fjernundervisning fra 1989 måtte de søke Televerket om å få tillatelse til å importere modemer, forteller han om starten på sin lange reise omkring digitalisering av skolen.

– Tidlig på 1990-tallet var jeg som «cyberpunker» opptatt av virtuell virkelighet og arrangerte en internasjonal konferanse i 1994 for forskere og teknologiselskaper. Da var det hele virkelig i gang, forteller Søby, som ellers også var sentral på den alle første utgaven av NUK i 1991 (forgjengeren til NKUL).

– Har det vert en stor utvikling av digital kompetanse i løpet av ditt virke som strateg?

– Én-til-én tilgang av digitale enheter og stadig nye læringsressurser skaper helt nye muligheter, men også nye utfordringer med plattformisering. Mindre valgfrihet for lærere og elever. Maskinlæring, læringsanalyse, og algoritmer basert på kunstig intelligens skaper nye muligheter for læring. Samtidig reiser denne trenden spørsmål om hvordan de menneskelige sidene ved læringens kompleksitet ivaretas. Har vært de største utviklingspunktene i Søbys virke som digitaliserings strateg. Skolen må derfor videreutvikle digital dannelse og digital kompetanse.

Morten Søby ledet ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IKT i utdanningen) fra 1997 til 2010.

– Det er jeg stolt av. ITU var en liten innovativ enhet som fikk gjennomslag både utdanningspolitisk og pedagogisk. ITU hadde mange banebrytende prosjekter. PILOT(Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi) var Norges største og mest omfattende innovasjonsprosjekt knyttet til pedagogisk bruk av IKT i skolen. 120 skoler var involvert i prosjektet fra 1999 – 2003, skryter han med rette.

Konklusjonen fra dette prosjektet ble at skoler som arbeider systematisk med organisatoriske rammer, fleksible metoder og fokus på læring, lykkes best med pedagogisk bruk av IKT. ITU startet også arbeidet med å utvikle lærerutdanningen. PLUTO(Prosjekt for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling) var et omstillingsprosjekt med IKT initiert av ITU (1999–2003).

– Aller mest fornøyd er jeg likevel med utredningen Digital dannelse og digital kompetanse (ITU 2003) som innfører og definerer digital kompetanse i Norge. Dokumentet står støtt den dag i dag, mener han.

ITU var pådriveren for digital kompetanse i Kunnskapsløftet 2004 i læreplanene (LK06). Utdanningsdirektoratets og embetsverket i KD (Kunnskapsdepartementet) hadde et forslag til læreplaner uten noe spor av digitalisering. Dette ble endret i siste runde. Norge ble første land i verden med digitale ferdigheter og digital kompetanse som gjennomgående i læreplanene.

– Jeg er også fornøyde at jeg har bidratt å styrke digital kompetanse i de nye læreplanene KL20. Særlig at jeg fikk med digitalt medborgerskap som begrep, sier han til SkoleMagasinet.

De siste årene av karrieren har Søby arbeidet mye internasjonalt. Med digitale trend-rapporter som Horizon. På Bett har norske elever vist hvor langt fremme norske skoler er under Nordic@BETT. I European Schoolnet (nettverk med departementer og direktorater) har han arbeidet med læringsanalyse, AI og policy. Det har vært fint å avslutte karrieren i UDIR med Rundebordskonferanser for forskere og GrunnDig (Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og framtidig forskningsbehov) prosjektet, fortsetter han.

Menneskelig nettverk er en undervurdert kompetanse.

– Jeg har møtt ministre og eksperter fra alle verdensdeler. Samarbeidet med ledende forskerne nasjonalt og internasjonalt.

To sterke møter står sentralt for den norske nestoren, nemlig møtene med de ikke ukjente herrene Lord David Puttnam og Steve Jobs. Så er også Morten Apple bruker av første klasse.

Ministre uten digital interesse

At vi har naive utdanningsministre som bygger politikk på personlige meninger i stedet for kunnskapsgrunnlag, er de dårligste minnene hans når Morten nå inntar pensjonist-rollen.

– Nå har vi en utdanningsminister uten ambisjoner for digitalisering av skolen, proklamerer han.

– Det er egentlig ikke merkelig siden hun – ministeren – hevder at vi ikke har noe kunnskap om digitaliseringen. At hun så tydelig mener vi som har arbeidet med dette i snart 40 år har arbeidet i blinde uten planer, er vanskelig å fordøye sier Søby.

– Det ryktes forresten at den nye digitaliseringsstrategien kommer med tiltak om personvern og sikkerhet. Det er krisehåndtering – ikke strategi. Dette er noe norske skole-eiere har ropt om hjelp til i flere år, fremhever han.

– Statsråder uten digital kompetanse koster SkoleNorge enorme summer.

– Senter for IKT i utdanningen (2010 – 2018) ble lagt ned av statsråd Torbjørn Røed Isaksen. Da ble det lovet at digitalisering i Utdanningsdirektoratet skulle styrkes fra 2018. Det motsatte skjedde. Derfor kommer ChatbotGTP som en overraskelse på utdanningssektoren. De nye eksamens og prøvesystemet er allerede passe i forhold til dagens tilgjengelige teknologi, tordner Søby videre.

Ingen evaluering

– Det er dessverre ikke noen som evaluerer Kunnskapsdepartementet og Udirs nasjonale rolle og ansvar i digitalisering av skolen. Dagens utfordringsbilde i sektor ligner til forveksling på tidligere digitaliseringstilstander (2005). Oppsummert: det har vært svak nasjonal styring av digitalisering av skolen de siste årene, mener han som har sett det både fra inn- og utsiden.

Utfordrende med en lærerutdanning som henger etter

– Lærerutdanningen henger etter i den digitale utviklingen, forteller han videre.

– Et paradoks er det at lærerutdannere og lærerstudenter i liten grad har tilgang til digitale læremidler og -ressurser i sin lærerutdanning. Da blir det selvfølgelig krevende å vurdere læremidler og kunne bruke digitale læremidler i sin praksis som lærere etterpå. Skoleeiere, styrere og skoleledere har ikke en strategi og et ledelsesfokus som i tilstrekkelig grad sikrer bruk av det digitale i læringsprosesser, og en felles pedagogiske og didaktiske praksis i profesjonsfellesskapet. Manglende nasjonale fellesløsninger, standarder og et helhetlig økosystem for digitale læringsressurser gjør det utfordrende å utnytte potensialet i teknologien og begrenser muligheten for å utnytte et mangfold av digitale produkter.

– Hvordan blir fremtiden for digital kompetanse, og da spesielt i en pedagogisk-didaktisk kontekst?

– Hva skal være statens rolle versus private leverandører. I dag har staten i liten grad tilgang på læringsdata om elevene. Læringsdata kan ikke bare forvaltes av globale selskaper. Slike data må bli tilgjengelige nasjonalt, kommunalt og i klasserommet. Slik at man hele tiden kan kartlegge den digitale tilstanden. Staten må sammen med ed Tech-bransjen utvikle nettverk og digitale økosystem for digitale læremidler og -ressurser slik at lærerne kan utvikle sin pedagogiske praksis i fagene.

Travel pensjonist

På den første dagen som pensjonist kom rapporten fra CoSN (The Consortium for School Networking) om Driving K-12 innovation. Her har Morten vært med i ekspertpanelet.

– Jeg fortsetter i redaksjonen i Nordic Journal of Digital Literacy, som jeg var redaktør for tidligere.

Morten Søby er også bedt om å komme med strategiske råd for European Schoolnet. Pluss at han er ønsket som rådgiver i noen andre EU-prosjekter. I tillegg fortsetter han med private sysler, import av Champagne, samvær med barnebarn og skiturer på hytta.