Lite mat gir dårlige skoleprestasjoner
Et nytt forskningsprosjekt dokumenterer sammenhengen mellom lite mat og dårlige prestasjoner i matematikk og naturfag. Norske ungdomsskoleelever mister faktisk læring tilsvarende et halvt års skolegang ved å hoppe over frokost.
Forskningen er gjennomført av professor Frøydis Nordgård Vik i samarbeid med professor Nina C. Øverby, begge fra Universitetet i Agder og seniorforsker Trude Nilsen fra Universitetet i Oslo. Forskningen konkluderer med at en tredjedel av nedgangen i naturfag, og halvparten av nedgangen i matematikk skyldes at elevene ikke spiser frokost.
Professor Frøydis Nordgård Vik forteller til Skolemagasinet at hun og de to kollegene hennes har analysert data fra en stor internasjonal undersøkelse blant elever, som gjentas hvert fjerde år (TIMSS) og som gir et godt og pålitelig grunnlag for å si noe om elevenes frokostvaner og skoleprestasjoner i matematikk og naturfag.
– Våre resultater blant norske 9.klassinger viser at færre elever spiste frokost i 2019 enn i 2015. Fra 2015 til 2019 gikk andelen blant 9.klassinger som spiste frokost ned med 27 prosentpoeng, forteller hun.
– Ungkost 3 som er en nasjonal kostholdsundersøkelse viser at andelen elever som spiser frokost går ned med økende alder.
Mister et halvt skoleår
Professor Vik legger til at TIMSS-undersøkelsen ikke sier noe om grunnen til at elevene i ungdomsskolen spiser sjeldnere frokost enn de gjorde før, men andre studier peker på at tiden til «gaming» og sosiale medier har økt og at elevene sover mindre enn før.
– Er man trøtt om morgenen og har mer enn nok med å rekke skolen, blir det lite tid til frokost, fastslår hun.
UiA-forskeren forklarer at de har brukt data fra TIMSS-undersøkelsen i Norge fra 2015 og 2019 og har ut fra dem undersøkt trender for å se om frokostvaner og skoleprestasjoner har endret seg over tid.
Styrken med disse dataene er ifølge henne at både elever og deres lærere har svart på spørsmål om frokostvaner og om elever har dårlig ernæringsstatus og at omtrent 4500 elever har svart hver gang.
– I tillegg har elevene løst matematikk- og naturfagoppgaver. TIMSS-testene i naturfag og matematikk har høyt samsvar med de norske læreplanene, forteller hun.
Samtidig som færre elever spiste frokost i 2019 enn i 2015, har resultatene i naturfag og matematikk blitt redusert med henholdsvis 13 og 10 poeng.
– I naturfag tilsvarer det et halvt år med skole, understreker hun.
En viktig faktor
Kostholdsforskeren fra Universitetet i Agder forteller at de har analysert disse dataene på flere måter og finner den samme tendensen uavhengig om det er lærere som rapporterer at elevene deres har et for mangelfullt kosthold til å følge med i undervisningen, eller om det er elevene som sier at de ikke pleier å spise frokost. Dermed er sammenhengen tydelig.
– De elevene som har dårlig ernæringsstatus og dropper frokosten, gjør det dårligere på naturfag og matte-tester, fastslår hun
Denne undersøkelsen omfattet kun matematikk og naturfag. Vik forteller at de ønsket å undersøke grundigere årsakene til at elevene gjør det dårligere i matematikk og naturfag gjennom såkalte medieringsanalyser.
– Vi undersøkte om det at færre elever spiser frokost faktisk kunne forklare noe av nedgangen i skoleprestasjonene til niendeklassingene. Svaret var ja, og det å droppe frokosten forklarte en tredel av nedgangen naturfag og så mye som halvparten av nedgangen i matematikk, forteller hun.
Forskerne har tatt hensyn til bakenforliggende faktorer som sosioøkonomisk status, som foreldres utdannelse eller inntekt, samt minoritetsstatus og har ikke funnet noen forskjeller mellom kjønnene. Nedgangen i skoleprestasjoner i matte og naturfag blant 9.klassinger har ifølge henne tidligere blitt forklart med læringsmiljø, læreres trivsel, læreplaner og få timer på timeplanen i disse fagene.
– Våre funn tyder på at det å droppe frokosten også er en viktig faktor som forklarer deler av nedgangen, konkluderer hun.
Ikke bare realfag
UIA-forskeren understreker at selv om denne undersøkelsen kun omfatter realfagene er det grunn til å tro at mangel på frokost påvirker alle fag. Hun viser til at alle trenger mat for å fungere. Den kroppsdelen som faktisk trenger mest energi er hjernen.
– Hjernen utgjør to prosent av kroppens vekt, men krever 20-25 prosent av energien. Når elevene er på skolen, må hjernen ha energi for å virke best mulig, forklarer hun.
Det finnes undersøkelser som viser at manglende frokost også går ut over andre fag. Professor Vik forteller at de i en annen studie har undersøkt sammenhengen mellom frokostinntak og leseferdigheter basert på data fra PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study).
– Den viser at de elevene om spiser regelmessig frokost scorer høyere på leseferdigheter enn de elevene som sjelden eller aldri spiser frokost, forteller hun.
Det finnes ifølge henne også internasjonal forskning som viser sammenheng mellom inntak av frokost og kognitiv funksjon, hukommelse, konsentrasjon, skoleprestasjoner, tilstedeværelse på skolen og akademiske ferdigheter.
– Det er derfor grunn til å anta at mangel på frokost og også mat på skolen vil påvirke de teoretiske fagene i noe større grad enn de praktisk-estetiske, men jeg kjenner ikke til forskning på norske forhold på dette, legger hun til.
Gode erfaringer i Vinje
I Vinje kommune har man i seksten år drevet med organisert skolemat. Alle elevene får et daglig kaldt smøremåltid og innimellom varm lunch. Hun forteller at det dessverre ikke finnes forskning knyttet til effekt på skoleprestasjoner i denne kommunen, men det er publisert en kvalitativ undersøkelse av erfaringer fra kommunens side med skolematordningen og fra foreldre som fokuserer på skolemåltidet som sosial arena og sosial utjevning. Kostholdsforskeren fra Universitetet har tro på ordningen, siden det sikrer alle elever et næringsrikt måltid på skolen, selv om resultatene i form av bedre skoleresultater ennå ikke er klart dokumentert.
Billedtekst:
frøydinv.jpg: Professor Frøydis Nordgård Vik er tilknyttet Institutt for ernæring og folkehelse ved Universitetet i Agder. (Foto: UIA)