Om å gjøre det abstrakte forståelig

Er tida moden for at AR (utvidet virkelighet) og VR (virtuell virkelighet) kan skape engasjerende, motiverende og dybdeorientert samarbeidslæring i klasserommet? Gjerne tverrfaglig?

Forskere på Institutt for pedagogikk
Forskerne Hans Christian Arnseth og Kenneth Silseth har arbeidet tett sammen med lærere og elever på Lambertseter skole. Begge er professorer på Institutt for pedagogikk ved Universitet i Oslo, og eksperter på læring og digitalisering. (Foto Vidar Alfarnes)

Det ville avdelingsleder Thomas Fjeldvik Peterson og de andre på IKT-gruppa hos Lambertseter vgs gjerne finne ut av.

– Som den teknologi-interesserte mannen jeg er, fikk jeg stadig en opplevelse av at VR var i ferd med å få en ny vår, og tenkte at her det gjerne noe å hente for skolen. Jeg har selv erfart at abstraksjonsevne er veldig ulikt distribuert mellom oss mennesker. Noe som er typisk synlig i matematikk. Derfor var jeg også på intens jakt etter å finne ut om VR kan brukes for å gjøre de tingene som er abstrakte forståelig, forklarer Peterson.

Lunken respons

– Vi fikk tak i tre ulike typer VR-briller, og testa det ut under et personalseminar tilbake i 2019. Det ble ikke noe umiddelbar halleluja-stemning i rommet. Noen så at dette kunne ha spennende ting ved seg, mens brorparten var nok i kategorien lunkne, om ikke direkte avvisende, forteller Peterson, noen år senere. De ble likevel enige om å gå videre. Mest av alt for å hente inn kritiske røster som kunne finne ut om mer aktiv og tilrettelagt bruk av VR og AR ville gi bedre læringsutbytte.

Og siden Lambertseter vgs allerede er en godkjent ILS-skole, var veien kort til forskerne Hans Christian Arnseth og Kenneth Silseth. Begge professorer på pedagogisk fakultet på Universitet i Oslo.

Viktige spørsmål

– Jeg var først i kontakt med Øystein Gilje, og det var han som førte oss til Hans Christian og Kenneth. Der ble det god kjemi fra første dag. De ville gjerne forske på oss. Men før det ville jeg vite hva som var forsket på tidligere, og hva som ble regnet som State of the Art. Mest for at vi ikke skulle gjøre de samme feilene som folk før oss. Ganske snart kom det tilbakemelding fra professorene om at dette var et tema som det hadde vært forsket forbløffende lite på. Da var det egentlig bare å gå i gang, med noe som garantert vil være interessant også for veldig mange flere enn gjengen vår, smiler avdelingslederen. Peterson har blant veldig mye annet i sitt yrkesaktive liv også undervist fire år på lektorutdanninga til Universitetet i Oslo. Der det viktigste spørsmålet var: Hvordan kan IKT understøtte læring?

Konsentrert rundt kroppen

Forskerkollegaene Arnseth og Silseth er svært fornøyd med samarbeidet med lærere og elever på Lambertseter vgs. Prosjektet startet opp for rundt to år siden, og fikk navnet «Digital teknologi og livsmestring i fremtidens skole».

Siden elever på idrettsfag har vært sentrale i opplegget, var det også naturlig at kroppen ble et gjennomgangstema. Kropp og trening hører sammen, og på dette feltet kan det være stor hjelp både i AR og VR. Der man kan ta på seg brillene, og studere kroppens innhold, for å lære mer om muskler, bevegelse og skader.

Enklere og gøyere

På utdanningsetaten i Oslo sin egen hjemmeside, ble det laget en reportasje da elever på Lambertseter testet ut AR- og VR-teknologi for aller første gang. Tre av elevene på idrettslinja ser på en modell av skjelettet, gjennom VR-briller. For å bli bedre kjent med anatomien i menneskekroppen.

En av deltagerne, Thomas, sier at han har vært borti lignende med videospill, men aldri før brukt slikt i undervisning. Og han er positiv til den nye opplevelsen.

– Jeg tror det har noe for seg, fordi du putter deg selv inn i situasjonen. VR-brillene gjør det enklere å se hvor på kroppen musklene sitter. Klassekamerat Filip er også positiv. Han mener at VR gjør det gøy å lære. Og i hans enkle og klare resonnement, er det mye lettere å lære om noe er gøy.

Avatar og segregering

I norskfaget har det handlet om å manipulere med utseende.

– Hvordan viser man seg frem på digitale flater, med avatar-utgaven av seg selv. Og får det i sin tur betydning for den virkelige kroppen? Spennende problemstillinger, der vi også fikk mange gode diskusjoner, skryter Arnseth.

I samfunnsfagbiten handler kroppstemaet mest om utenforskap og identitetsspørsmål. Silseth forteller at elevene som har vært med på prosjektet, så en tjue minutter lang film med VR-briller. Filmen heter «Travelling While Black», og handler om de svartes opplevelser av segregering, på reis i USA. En reise de som har brillene på også får en sterk opplevelse av å være med på.

– Her blir VR-teknologien brukt til å sette seg inn i andres perspektiver. Og det skaper også empatier, forklarer Silseth.

Ivrige ungdommer

Prosjektleder Arnseth er opptatt av at dette har vært forskning i tett dialog med både lærerne og elevene.

– Vi har møtt elevene med et helt åpent sinn, og latt dem være både med-designere og utviklere i prosjektet. Vi har hatt et mål og et ønske om at de skal være aktive i forhold til utvikling av nye læringsopplevelser. Ungdommene har vært ivrige, og vi har mye bra på video. I løpet av dette semesteret kommer vi til å avslutte innhentinga av informasjon fra skolen, og etter hvert starte med analysering av datatilfanget. Etter sommerferien er det lagt opp til at vi sammen med lærere og elever skal rundt på skoler i Oslo, for å informere og dele av opplevelser og ny innsikt knyttet til prosjektarbeidet med «Digital teknologi og livsmestring i fremtidens skole».

Viktig variasjon

Men allerede på NKUL vil forsker Arnseth og lærer Peterson fortelle om arbeidet.

Og som det står i omtalen av programposten deres:

– Debatten om AR og VR i skolen er ofte individfokusert og opptatt av tekniske løsninger og applikasjoner. I vår designforskning har vi tatt utgangspunkt i erfarte utfordringer ved en skole, og pedagogiske prinsipper for samarbeidslæring. For deretter å undersøke hvordan AR og VR kan bidra til læring. Denne strategien har medført at den pedagogiske innovasjonen er godt forankret i praksis ved skolen.

– Jeg kan allerede nå driste meg til å si at fremtidens elever ikke blir sittende med VR-briller på hodet, time ut og time inn. Men for å oppnå variasjon i undervisningen, har dette helt sikkert en funksjon.