30 år med innovasjon

NKUL ble arrangert for 30. gang i Trondheim de siste dagene i mai. Nok en gang en tidsriktig konferanse med svært mange gode foredrag. NKUL har alltid vært og er en inspirasjon for innovasjon og utvikling innen den digitale skolesatsingen.

I 1994 da NKUL ble arrangert for første gang, var det faktisk allerede utviklet en god del digitale læremidler, og internett var etablert. NKUL den gangen hadde fokus på de mulighetene som var, og mange pedagogiske eksempler ble vist frem. Plenumsforedragene var også basert på skoleutvikling og hvor den digitale skolen skulle utvikle seg.

I årene som har fulgt har det alltid vært et søkelys på å se etter innovative hjelpemidler og spesielt didaktiske muligheter som finnes i teknologien. Det kan man si at årets jubileumskonferanse også hadde i fokus. Med en konsentrasjon rundt kunstig intelligens (KI) som vel aldri har gitt mer temperatur fra plenumssalen. Her var det alt fra holdninger på å vente og se, via at maskinene er så smarte at de vil endre det meste, til det mer eller mindre motsatte. Maskinene er ikke så smarte, mente for eksempel Odin Nøsen. Nøsen som vel kan regnes som en av de mest innovative personene i skole-Norge for tiden, advarte heller mot å ha for stor tro på hvor smarte de forskjellige KI-løsningene faktisk er.

Mange ropte etter en statlig satsing på KI, og joda – den er det for så vidt, og det finns til og med midler på statsbudsjett. Men direktør i Udir, Morten Rosenkvist, forklarte om Norge sin oppbygging av forvaltningen, som absolutt tilsier lokal forankring og aktivitet på disse områdene. Dette har han helt rett i. Man kan faktisk ikke forvente at Udir blir et lokomotiv innen denne utviklingen, slik direktoratet nå er organisert.

Etter at Senter for IKT ble lagt ned, har mye av den digitale bruken i klasserommet blitt politikerstyrt. KI bruk er blitt en skjerm debatt, i stedet for å se mulighetene. Noen få har gått foran som f.eks. Odin Nøsen, men det er veldig mye skepsis der ute. Til tross for vårt distribuerte forvaltningssystem innen hva skolene faktisk skal gjøre, kunne det kanskje være en tanke å etablere, om ikke annet som en avdeling av Udir, en form for aktiv og kreativ gruppe som kan finne de gode eksemplene som ser muligheter. Denne avdelingen kan godt se litt tilbake på hva Senter for IKT gjorde, men samtidig ha en tettere tilknytting til forskningen på KI og pedagogikk både nasjonalt og internasjonalt. På den måten vil vi kunne beholde vår posisjon som en de fremste landene i verden på skole.

Årets utgave av NKUL viste mange muligheter, og var også nyansert om dem totalt sett. NKUL besto også i år som en innovativ konferanse. Håpet er at Udir, Kunnskapsdepartementet og ikke minst politikerne, gir åpning for at det ikke er bare disse tre maidagene i Trondheim, som blir innovativ for fremtiden.

Per Rune Eknes, redaktør