Danmark innfører teknologikompetanse som fag

Fra skoleåret 2027/28 får elever i danske grunnskoler mulighet til å velge faget teknologikompetanse som et alternativ. Faget skal øke kunnskapen om digitalisering og styrke barn og unges årvåkenhet mot falsk informasjon (falske nyheter) på sosiale medier.

Ifølge en fersk undersøkelse fra det danske analyseinstituttet Epinion, tenker ett av tre danske barn i alderen 9-14 år aldri på om en video eller et bilde som vises på nettet kan være falsk.

Fremveksten av KI har også økt bekymringen for at unge mennesker i økende grad kan bli utsatt for bilde- og videomanipulering på ulike måter.

– Vi ser denne utviklingen som et stort og økende problem fordi barn og unge bruker mye tid på sosiale medier og risikerer å bli utsatt for manipulasjon og feilinformasjon, sier Malte Siglev, digital velværerådgiver i Redd Barna Danmark.

I dag finnes det mange bilder og videoer fra konflikten i Gaza, men også fra Ukraina, mange med det ene formål å spre et falskt budskap.

– Det gir et forvrengt bilde av virkeligheten og risikerer å polarisere debatten ytterligere, sier Malte Siglev.

En annen tendens er at det opprettes falske profiler på sosiale medier.

– Det er det vi kaller «mobbeprofiler» som driver med trakassering og mobbing. Det er ofte klassekamerater og skolekamerater som står bak disse profilene.

Ifølge Malte Siglev er barn og unge mindre kritiske enn voksne i sin tilnærming til det som eksponeres via sosiale medier. Barn som ofte er sårbare i sin situasjon i den fysiske verden, er også ofte sårbare i den digitale verden.

Malte Siglev
Malte Siglev Mange barn og unge synes det er vanskelig å avgjøre om bilder og videoer på internett er falske eller ekte. – Vi skulle gjerne sett at det ble innført retningslinjer som forteller om hvorvidt bilde- og videomateriale er manipulert, sier digital trivselsrådgiver i Redd Barna Danmark. Foto: Redd Barna.

Ansvar

Inntoget av KI, kunstig intelligens, i digital kommunikasjon er også en bekymring, ifølge Redd Barna.

– Vi skulle gjerne sett at det ble lansert en slags merkestandard som tydelig viser når kunstig intelligens har vært brukt i forbindelse med bilder, videoer og meldinger. Det handler om å beskytte individet, men også om å ivareta demokratiske verdier i samfunnet. Spesielt når det gjelder å vise frem perfekte KI-designede kroppsidealer på sosiale medier, ville en slik etikett være positiv.

Redd Barna påpeker at ansvaret for å håndtere situasjonen med falsk informasjon mot unge faller på de voksnes verden. Teknologibransjen burde sørge for at det fantes plattformer som ble renset for manipulasjon og «falske nyheter». For politikerne handler det om å sørge for at lovverket henger med og setter søkelys på at informasjonen som spres er sann og troverdig og tar hensyn til demokratiske spilleregler.

– Foreldre må også gjøre sin del, og bli mer engasjerte og flinkere til å snakke med barna sine om sosiale medier og flyten på sosiale medier. Av erfaring vet vi at barn med foreldre som engasjerer seg, også gjør det lettere for barna å ta kontakt med en voksen når barnet opplever noe ubehagelig på nett. Den voksne generasjonen må bli flinkere til å ta sitt ansvar, avslutter Malte Siglev.

Bedre formidling

Regitze Flannov
Regitze Flannov Det er utmerket å ha et fag som teknologiforståelse på skolens timeplan, men faget er så viktig i dag at vi gjerne skulle sett at det ble obligatorisk i dansk grunnskole, sier, talsperson for den danske lærerforeningen. Foto: Danmarks Lærerforening.

For mange barn og unge kan det være vanskelig å avgjøre eller til og med stille spørsmål ved om et bilde eller en video på sosiale medier er falskt. Problemet er også basert på det faktum at mange unge konsumerer sosiale mediekanaler uten de voksnes kunnskap og interesse. Mange voksne velger å ikke blande seg inn i barnas aktiviteter på internett, noe som skaper en slags feilplassert lojalitet. I en kontekst der mange barn vil trenge støtte og forklaring, velger mange voksne å holde avstand.

For å bøte på denne situasjonen innføres nå faget teknologikompetanse i danske grunnskoler.

– Vi ser på dette initiativet som en god start. Men vårt krav er at faget skal være obligatorisk og innføres når elevene er mottakelige for diskusjon og kunnskap i faget teknologikompetanse aldersmessig, sier Regitze Flannov, talsperson for den danske lærerforeningen.

Den danske lærerforeningen er en del av en bredt sammensatt gruppe, National Alliance for Digital Technology Understanding, sammen med andre pedagogiske aktører. Alle støtter kravet om at teknologiforståelse skal være obligatorisk i grunnskolen.

– Ved å gjøre faget obligatorisk blir det lettere og mer fokusert å samle ressurser og trene opp lærernes ferdigheter i det vi ser på som et svært viktig.

Hvilken betydning kan faget teknologikompetanse ha for elevene?

– Skolens oppgave er å utdanne elevene til å bli demokratiske borgere, og siden digitalisering er et nytt språk, må elevene få innsikt i hva det handler om. Det kan være alt fra bruk av KI, algoritmer, evnen til å oppdage og avsløre «falske nyheter», men også til å kunne bruke digital teknologi til å forenkle hverdagen og bidra til utviklingen av samfunnet som en kompetent borger, forklarer Regitze Flannov.

Demokratiperspektiv

Regitze Flannov ønsker også å synliggjøre likestillings- og sosialbakgrunnsperspektivet, som vil være lettere å vedlikeholde og håndtere dersom faget blir obligatorisk.

– Vi vet av erfaring at gutter oftere enn jenter velger tekniske hvis det er et alternativ i stedet for et obligatorisk. I tillegg risikerer man også en vridning av at boligområder med barn av ressurssterke foreldre sammenlignet med ressursfattige familier, velger faget som et alternativ, og dette er ikke bra for den demokratiske balansen i samfunnet.

Bedre forståelse av teknologi kan også føre til en forbedring i tonen i samtalen på sosiale medier. Når vi begynner å diskutere dette temaet og får innsikt i hvor bredt et budskap kan spre seg på sosiale medier, kan mange unge brukere innse at de ikke bør engasjere seg i mobbing og overgrep på nettet fordi det kan skade og skade så mye. Utviklingen i dag er uheldig, men gjennom digitale etiske retningslinjer kunne vi forbedret språk og tone på sosiale medier, sier Regitze Flannov.

Det danske lærerpersonalet er for tiden ikke tilstrekkelig rustet til å undervise i faget teknologikompetanse.

– Det er kompetent undervisning i dag, men det henger sammen med at noen lærere er ildsjeler på det digitale feltet. Vi ønsker en bred satsing på etter- og videreutdanning slik at lærerne føler seg trygge på å undervise i faget, avslutter Regitze Flannov.

Fra studieåret 2027/28 skal tilleggsfaget Technology Literacy integreres i eksisterende fra første klasse og som et eventuelt tilleggsfag fra syvende til åttende klasse.

skolemagasinet-logo-v2

Få Skolemagasinet rett inn i din e-post kasse

Eldre utgaver.

SkoleMagasinet-1-2024-