• Satser på velferdsteknologi i videregående skole

  Stadig flere videregående skoler gir elevene virtuell jobbtrening med VR. På Eidsvoll vgs er elevene så godt kjent med velferdsteknologien at de arrangerer fagdager der de deler erfaringer med andre skoler og kommunehelsetjenestene.  – Her tar elevene aktivt eierskap til læring i VR, sier faglærer Ronny Matsson.Han har bragt VR til skolen, så elevene får…

• Hudd: Den virkelige risikoen er algoritmene

  Etter over 8000 høringssvar om 15-årsgrense på sosiale medier, ber Hudd om at debatten flyttes dit den hører hjemme: til algoritmene og forretningsmodellene bak plattformene.

• 

  Standpunktkarakterer favoriserer jenter

  Jenter får jevnt over bedre karakterer i standpunkt enn gutter, mens på eksamen er kjønnsforskjellene marginale. For å unngå dette bør man anonymisere tentamen og heldagsprøver, skriver professor Rune Johan Krumsvik og Marius Ole Johansen.

• 

  NITO og NHO: Hodeløst kutt i støtte til Jenter og teknologi

  Rammer et nasjonalt rekrutteringsprosjekt for realfag rettet mot jenter i grunnskolen og videregående.

• 

  Mer dybdelæring, men elevene mangler entusiasme

  Etter innføringen av nytt læreplanverk, har lærerne økt fokuset på dybdelæring. Men elevenes motivasjon og engasjement uteblir.

• 

  Statsbudsjettet 2026: Foreslår 206 millionar kroner til nasjonalt leseløft

  Regjeringa vil sette i gang eit leseløft frå 2026 med mål om at norske elevar igjen skal bli blant dei beste lesarane i verda.

• Stortinget må ta ansvar for at kommuneøkonomien styrkes kraftig i 2026

  Regjeringen har i dag lagt fram statsbudsjettet for 2026, samtidig som en lang rekke kommuner varsler at de står i en svært krevende økonomisk situasjon. Unio mener det er helt avgjørende at regjeringen tar grep for å sikre innbyggerne gode velferdstjenester i hele landet.

• Regjeringen øker satsingen på yrkesfag: Dette er et steg i riktig retning for Norges fremtid

  I statsbudsjettforslaget foir 2026 foreslår Regjeringen en økning i midler til læreplass for yrkesfagselever. Dette er riktig steg for Norges fremtid, mener Elevorganisasjonen.

• Statsbudsjettet 2026: Foreslår midlar til nye prøvar i skulen og ny skulemiljøundersøking

  Regjeringa foreslår å løyve 30 millionar kroner til å utvikle ei ny skulemiljøundersøking og nye læringsstøttande prøver som skal erstatte dei nasjonale prøvane. Det skal også utviklast nye kartleggingsverktøy for 1. trinn.

• 

  Ny TALIS-undersøkelse fra OECD: Lærere trives på jobb, men opplever mer stress, uro og lavere anerkjennelse

  Mer enn 9 av 10 norske lærere på ungdomstrinnet sier at de trives på jobben, men føler seg mindre verdsatt av samfunnet og opplever større utfordringer i klasserommet. Det viser en OECD-undersøkelse fra 2024.

• 

  Aldersgrense på sosiale medier: Et plaster på et mye større sår

  7. oktober går fristen ut for høringen om lov om aldersgrense for sosiale medier.

  Hudd, en norsk sosial plattform med over 150 000 brukere, støtter forslaget om 15-års aldersgrense – men advarer mot å tro at alderen alene løser problemet.

  – Det egentlige problemet er forretningsmodellen bak de store plattformene, sier Jonas Floberg Åkre, CCO i Hudd.

• Nye muligheter med digitaliseringen av skolen

  Det nylig avsluttede forskningsprosjektet MuLVu og den nyutkomne boken “Vurdering og læring i den digitale skolen” sammen med en ny kompetanseportal fra Utdanningsdirektoratet gir lærere nye muligheter for digital undervisning.

• 

  Boken «Læring og vurdering i den digitale skolen» – En verdifull ressurs for fremtidens skole

  Denne boken, redigert av Øystein Gilje, utforsker hvordan digitale verktøy påvirker læring og vurdering i norsk skole. Gjennom grundig forskning fra MuLVu-prosjektet (Multimodale lærings- og vurderingsformer i 1:1-klasserom) presenteres innsikt i hvordan elever med nettbrett skaper multimodale tekster og hvordan lærere kan vurdere disse. Boken kombinerer teoretiske perspektiver med praktiske eksempler fra klasserommet, og gir verdifull kunnskap for lærere som ønsker å forstå hvordan digitalisering endrer undervisningspraksis.

• Skjermskeptisk teknologioptimist

  

  Skoleåret er i gang. Et like sikkert høsttegn som gulnende blader og forventningsfulle smårollinger med identiske sekker, er de engasjerte diskusjonene blant foreldrene deres om hva som er riktig skjermbruk og om mobiltelefoner har en plass i barnas liv. Eller det vil si, er det egentlig rom for diskusjon? 

• 

  Mannsdominans truer matematikk, IKT- og teknologifagene

  Fagene har fortsatt for få kvinnelige forskere. Evalueringsrapport tror det har konsekvenser for den faglige kvaliteten.

• 

  Ny rapport: KI-bruk i undervisningen øker svært raskt

  Bruken av kunstig intelligens (KI) i skolen øker svært raskt, og innlasting av publisert innhold er blitt vanlig. Dette går fram av en undersøkelse Kopinor har gjennomført blant lærere om bruk av KI i undervisningen.

• 

  Enklere tekst og gode forklaringer er populært – Lille norske leksikon lest 2,5 millioner ganger på ett år

  Lille norske leksikon feirer ettårsdagen med svært gode tall, og lesertallene øker for hver uke som går. 

• 

  Skjønner ikke politikere at 6-åringer har ulike behov?

  Kunnskapsministerens nostalgiske lefling med visk og blyant, samt den kunnskapsløse fordømmelsen av læringsbrett, skaper kjempeutfordringer for det kanskje viktigste prinsippet i læreplanen: Tilpassa opplæring.

• Skal utvikle innholdslister til norsk skole

  Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har gitt Utdanningsdirektoratet oppdrag om å utvikle innholdslister til bruk i norsk skole.

• 

  Samarbeid i blinde? Ny studie avdekker manglende kunnskap om «laget rundt barnet»

  For å lykkes med tidlig innsats og inkluderende opplæring, må skolen og PP-tjenesten spille på lag. En ny studie viser at vi vet lite om hvordan dette tverrfaglige samarbeidet faktisk fungerer, og at barn og foresattes perspektiver ofte får liten plass.

• 

  Ny nordisk undersøkelse: Kunstig intelligens har blitt en del av lærerens hverdag

  En ny nordisk undersøkelse viser at generativ kunstig intelligens (KI) er i utstrakt bruk i nordiske skoler og er blitt en del av lærerens hverdag. Undersøkelsen «Generative AI, Education and Copyright – A Nordic Joint Survey», som er den første fellesnordiske undersøkelsen i sitt slag, slår videre fast at materiale som er beskyttet av opphavsrett lastes inn i KI.

• 

  Elever og lærere mangler læremidler

  Manglene er størst i grunnskolen og på yrkesfag, viser Riksrevisjonens nye undersøkelse. Skoleeierne kjøper ikke inn læremidler og utstyr som dekker skolenes behov.

• Ny rapport om vold og trusler mot ansatte i skolen

  En ny rapport fra NIFU bekrefter at mange lærere og andre ansatte i skolen opplever voldelige hendelser i arbeidshverdagen. Funnene viser at dette først og fremst er et problem i grunnskolen, og at det i stor grad dreier seg om et fåtall elever med særskilte utfordringer.

• 

  Slik gikk det med tverrfaglige tema i skolen

  I en tid preget av uro og samfunnsutfordringer, bør skolen være et sted hvor konfliktstoff utforskes mer, konkluderer forskere i ny rapport. Er elever i ungdomsskole og videregående bedre rustet til for samfunnsutfordringene vi står i etter at de tverrfaglige temaene folkehelse, demokrati og bærekraft ble en del av læreplanen i 2020? Til dels, ifølge…

• 

  No opnar Nasjonalt senter for yrkesfag

  Regjeringa etablerer eit nasjonalt senter for yrkesfag i Molde. Det skal gi meir kunnskap om yrkesfaga, utvikle utdanningane og bidra til at fleire fullfører med fagbrev.

• 

  Dale Oen og Tufte slår seg sammen for å bekjempe utenforskap i skolen

  Lanserer Tufte og Dale Oen Academy på Tufte gård i Horten – 9 av 10 ungdommer tilbake på sporet.

• 

  Alle elever får fri tilgang til Aftenpostens nyhetstilbud i skolene frem til valget

  Alle norske elever fra 4.–10. trinn får nå gratis tilgang til Aftenposten Junior skole og Aftenposten skole fram til 9. september. Målet er å styrke demokratiforståelsen med nyheter som er tilpasset alder, trinn og skolehverdagen – et alternativ til algoritmestyrte nyhetsstrømmer fra sosiale medier.

Flere nyheter…