Skjermbruk skaper læring

Både digitale verktøy og tradisjonelle lese- og skrivemetoder er nødvendige i skolen. Skjermbruk i skolen er slett ikke farlig, men er en didaktisk nødvendighet.

Dette er noe av det som kommer fram i den nyutkomne boken Logg på – Debatten vi skylder våre barn og unge å ta på alvor (red. Elisabeth Palmgren og Torgeir Waterhouse). Førsteamanuensis Lenka Garshol og førstelektor Susan Lynn Erdmann ved Universitetet i Agder, som er medforfattere til boken, har utført en pilotstudie der de observerte bruken av skjerm i engelskundervisning hos to lærere ved en barneskole og tre ved en ungdomsskole. De fant ut at skjermen for en stor del ble brukt til å effektivisere og tilrettelegge oppgaver som før ville blitt gjort på papir.

Ja, takk, begge deler!

Lenka Garshol uttaler i et intervju med SkoleMagasinet at skjermer for det meste blir brukt hensiktsmessig og læringsfremmende i skolen.

– Når vi sier at de brukes for det meste til effektivisering og tilrettelegging så ønsket vi å si at dette er riktig og hensiktsmessig bruk, forklarer hun.

– Vi mener at det å legge vekk skjerm og skrive på papir bare for å kunne få et slags politisk poeng er meningsløst.

Hun understreker at elevene kommer til å trenge å kunne bruke digital teknologi som tekstredigeringsprogrammer, presentasjonsverktøy, lyd- og videoopptak med mer både i den private hverdagen og i yrkeslivet.

– Ja, de skal lære seg å skrive og lese på papir også. Men om man skal lage glosekort på papir eller digitalt i Quizlet er noe læreren skal bestemme ut ifra den didaktiske situasjonen han eller hun står i og ikke noen selvutnevnte eksperter på internett som roper varsko om de farlige skjermene, poengterer hun.

Hun mener det å bruke skjerm til å skrive en lengre tekst eller få tilpasset en oppgave til en elev med lesevansker er hensiktsmessig bruk av digitale verktøy.

– Det er nettopp dette skjermene for det meste brukes til i veldig mange klasserom, fastslår hun.

Det å lære elevene opp til å bruke digitale verktøy mener hun er helt avgjørende for at de skal klare seg i livet.

– Det aller meste av samfunnstjenester og muligheter til medbestemmelse og deltakelse i forskjellige prosesser i samfunnet vårt foregår nå digitalt, fastslår hun.

UIA-forskeren synes det er svært viktig at elevene får opplæring i digital kommunikasjon, som lesing, forståelse og opprettelse av digitale og multimodale tekster. De må kunne tolke forskjellige visualiseringer, gjenkjenne manipulerende reklame og budskap.

– Det gir ingen mening å jobbe med slike ferdigheter på papir når slike tekster nesten utelukkende finnes digitalt i den virkelige verden, påpeker hun.

– I tillegg gir digital kommunikasjon, spesielt i engelsk og fremmedspråk, muligheten til å samhandle med mennesker fra andre deler av verden, som er verdifullt både språklig, men enda mer berikende for elevenes kultur- og mangfoldforståelse.

Garshol understreker at det aldri må bli en enten-eller-diskusjon. Hun mener det må være “Ja, takk, begge deler”.

– Vi trenger både bøker og papir samt skjermer og digitale verktøy i skolen, understreker hun.

En felles verktøykasse

På spørsmål om hva som skal til for at man kan tilrettelegge for bedre utnyttelse av digitale verktøy i skolen, svarer hun at lærere i dag må bruke veldig mye tid på å finne egnede verktøy, teste ut, vurdere sikkerhet, samsvar med personvernforordningen, be om innkjøp, og så videre.

– Det er veldig ulikt fra skole til skole og fra kommune til kommune hva som er tilgjengelig og mulig å få inn, sier hun.

Hun understreker at det selvsagt er viktig å passe på at verktøyene som brukes ikke har sikkerhetshull og at de ellers er kvalitetssikret, men dette mener hun ikke burde være lærerens oppgave.

– Jeg kunne gjerne ønske en verktøykasse som ville være tilgjengelig for alle som jobber i skolen, full av trygge og nyttige verktøy sammen med eksempler av hvordan de kan brukes i ulike fag, legger hun til og viser til at utviklingen går veldig raskt og det tar lang tid fra et verktøy dukker opp på markedet før det eventuelt er utredet av de som bestemmer, enten det er kommune, fylkeskommune eller universitet, at de er trygge å bruke.

– En slik verktøykasse måtte være godt vedlikeholdt for å være nyttig, fastslår forskeren og forfatteren som er tilknyttet Institutt for fremmedspråk og oversettelse ved Universitetet i Agder.