Bruker skjerm til å være sosiale
Et ferskt doktorgradsprosjekt fra Høgskolen i Østfold viser at barns digitale hverdagsliv dreier seg om mer enn gaming og TikTok. Den viser at barna først og fremst bruker skjermen til å være sosiale.
Et ferskt doktorgradsprosjekt fra Høgskolen i Østfold viser at barns digitale hverdagsliv dreier seg om mer enn gaming og TikTok. Den viser at barna først og fremst bruker skjermen til å være sosiale.

Siden PISA-infiseringen i Norge startet rundt tusenårsskiftet, har vi hvert tredje år blitt bombardert av et hysterisk hylekor som sabler ned norsk ungdom, foreldre og lærere med nedsettende og foraktfulle karakteristikker. Humørløse, for det meste hjelpeløse politikere, sensasjonshungrige journalister, fule finner, akterutseilte lektorer og undergangsprofeter i kommentarfeltene overgår hverandre med ville påfunn og enkle løsninger på et smalt utvalg løsrevne resultater.
For de fleste lærere er ikke problemet mangel på gode intensjoner. Det er at systemene ikke henger sammen på en måte som gjør intensjonene gjennomførbare.
Etter å ha hørt Dagsnytt 18s skoledebatt om KI (uten noen lærerstemmer) sitter jeg igjen
med en ganske ubehagelig følelse. Det er noe nesten religiøst over deler av den norske
skoledebatten akkurat nå. På få år har vi gått fra å hylle digitalisering til å behandle
teknologi i skolen som et slags moderne kjetteri. Politikere konkurrerer plutselig om å
være hardest mot skjerm, KI og digitale læremidler – som om moralpanikk i seg selv er blitt utdanningspolitikk.
I skrivende stund leser jeg at Stortinget, med Høyre og Arbeiderpartiet i spissen, har vedtatt ei rekke med hastetiltak mot KI-juks i skolen. Grunnen skal være politisk bekymring for at KI kan svekke tilliten til vurderingssystemet. Innstrammingene omfatter både tilgang til hjelpemidler, forberedelsestid, begrensning av internett til såkalt «sikker nettleser» og «tydelige og alderstilpassede retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen».
Programmering er en del av matematikk i norsk skole. Men mange lærere mangler både verktøy og kompetanse til å følge det opp i undervisningen. Nå kan to realfagslærere fra Moss ha funnet en løsning – i samarbeid med fylkeskommunen og næringslivet.