Eksamen og vurdering får for mye oppmerksomhet i Udir
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har på oppdrag for Kunnskapsdepartementet evaluert Utdanningsdirektoratet (Udir). Totalt sett blir Udir sett på som et pliktoppfyllende direktorat, men i enkelte områder kritiseres det til dels sterkt.
Spesielt blir det sett på som nærmest kritisk at eksamen og vurdering mer eller mindre blir sett på som en virksomhet i virksomheten.
-Konsulentbruken er svært stor på eksamensområdet, og vi er kjent med at Utdanningsdirektoratet jobber med en sourcingstrategi, skriver DFØ i evalueringen..
-Vi vil derfor ikke omtale konsulentbruken nærmere, men legger til grunn at direktoratet vil finne løsninger som sikrer tilgang på nødvendig kompetanse og samtidig gir mest mulig effektiv ressursbruk.

– Det vi vil kommentere, er hva det gjør med direktoratet som organisasjon at ett fagområde tar mye ressurser og ikke minst mye oppmerksomhet. Når fagområdet eksamen og vurdering av noen omtales som en «virksomhet i virksomheten», så påvirker det kulturen i direktoratet. Fagområdet har stor lederoppmerksomhet og betydelig oppmerksomhet også fra departementets side. Det er også en helt sentral tjeneste som direktoratet leverer til skoleeiere og elever. Et spørsmål er om det kan være hensiktsmessig å gi denne oppgaven en særskilt organisering, innenfor eller utenfor Utdanningsdirektoratet, med de fordeler og ulemper det kan medføre. En slik vurdering faller utenfor mandatet for vår evaluering, og så har direktoratet også nylig gjort en midlertidig endring i organiseringen av eksamensområdet fordi oppgaveporteføljen har vedvarende høy risiko. Vi vil likevel generelt peke på hvor viktig det er at ledelsen gir tilstrekkelig oppmerksomhet også til de andre av direktoratets fagområder. Det er den samlede virkemiddelbruken i direktoratet som skal bidra til at de overordnede målene nås, kommenterer evalueringen.
Det er også en del kritikk på at Kunnskapsdepartementet ikke helt har tatt innover seg at Udir er et digitalt direktorat, og at de er for detaljorientert overfor direktoratet.
Behov for klarere prioriteringer i direktoratet
DFØ skriver at Utdanningsdirektoratet i all hovedsak er en velfungerende organisasjon med høy kompetanse og et godt arbeidsmiljø. Dette er det viktig å bevare, skriver de.
– Samtidig viser vårt datamateriale at det er enkelte trekk ved virksomheten som direktoratet bør være oppmerksom på i tiden fremover. For at direktoratet skal styrke sin faglige rolle og innta mer av et systemperspektiv, må direktoratet frigjøre kapasitet, står det i evalueringen.
– Vi har tidligere beskrevet Utdanningsdirektoratet som et pliktoppfyllende direktorat. Departementet har opplevd direktoratet som «lette å be». Det er en utbredt oppfatning i direktoratet at den totale mengden av oppdrag fra departementet begrenser direktoratets mulighet til å ta egne initiativ og å tenke utvikling. Prioriteringer – en viktig del av lederansvaret Men ansvaret for å prioritere hviler også på Utdanningsdirektoratet selv. Vårt inntrykk er at direktoratet lenge har hatt en god balanse mellom ressurser og oppgaver.
Dermed har de heller ikke hatt sterke insentiver til å prioritere. Kanskje har ressursrikeligheten ført til at direktoratet ikke har tatt de nødvendige diskusjoner internt eller utfordret departementet på hvordan direktoratet skal få frigjort tid til å videreutvikle den faglige rollen. Med strammere økonomiske rammer kreves det klarere prioriteringer på direktoratsnivå. Det stiller krav til toppledelsen med tanke på porteføljen som helhet, og det stiller krav til at ledere må være tydelige i prioritering av oppgaver og forventet tidsbruk overfor den enkelte medarbeider. Strammere rammer kan dermed gi bedre resultater og mer effektiv ressursbruk så lenge virksomheten gjør systematiske og gode analyser av hvilke oppgaver som må prioriteres først, står det i evalueringen.
Oppsummert anbefaler DFØ:
- at Utdanningsdirektoratet tar et tydeligere systemperspektiv, og mer systematisk vurderer hvordan ulike virkemidler – samlet og hver for seg – virker i praksis. Det innebærer blant annet å fange opp svakheter i rammevilkår og identifisere strukturelle endringsbehov, også på tvers av forvaltningsnivåer.
- at Utdanningsdirektoratet utnytter kunnskapsgrunnlaget bedre ved å bruke mer tid på å gjøre egne vurderinger og analyser og i større grad utnytter praksisnære datakilder. • at Utdanningsdirektoratet bruker sitt ytre apparat, statsforvalteren, enda bedre i oppfølgingen av kommunene.
- at Utdanningsdirektoratet gjør systematiske analyser av egen ressursbruk, særlig med tanke på om fordelingen av tid og ressurser på hovedoppgavene er hensiktsmessig.
- at Kunnskapsdepartementet vurderer hvordan det løpende styringstrykket kan reduseres for å gi Utdanningsdirektoratet mer kapasitet til å utvikle sin faglige rolle.
- at Kunnskapsdepartementet i større grad tilpasser sin styring til at Utdanningsdirektoratet i dag er et digitalisert direktorat.
Hele evalueringen finner du her. Evaluering Udir

