Skal målet alltid være å fullføre?

I mange år har norsk skolepolitikk hatt ett overordnet mål: Flere elever skal fullføre videregående opplæring. Et nytt forskningsprosjekt reiser spørsmålet om det å fullføre videregående skole alltid er det viktigste.

Studien ble ledet av førsteamanuensis Martin Eckhoff Andresen ved Universitetet i Oslo og er publisert i Journal of Labor Economics. Den viser at enkelte elever faller fra videregående som følge av ren uflaks. Elever som trekkes ut til skriftlig eksamen, har større risiko for å stryke enn elever som trekkes ut til muntlig eksamen. For en liten gruppe elever kan denne tilfeldigheten være nok til at de aldri fullfører videregående. ‘

I et intervju med Skolemagasinet gir Andresen uttrykk for at forskningsresultatene peker mot en mer grunnleggende diskusjon.

– Jeg tror vi må moderere den evige jakten på å øke fullføringen i videregående, sier Andresen. Han presiserer at dette er mer en implikasjon enn et direkte resultat av forskningen som er beskrevet i artikkelen.

Samfunnsøkonomen fra UIO peker på at fullføringsgraden allerede har økt med mer enn ti prosentpoeng de siste 15 årene og nå er rekordhøy. Dermed er det også de mest sårbare og faglig svakeste elevene som utgjør gruppen som fortsatt faller fra.

Forskerne undersøkte konsekvensene av at enkelte elever strøk på en obligatorisk eksamen. De fant at elever som ville ha bestått dersom de hadde blitt trukket ut til muntlig eksamen, i noen tilfeller falt ut av utdanningsløpet etter å ha strøket på skriftlig eksamen.

Likevel fant de ingen statistisk påvisbare forskjeller i inntekt tolv år senere.

– Vi ser faktisk ikke noen klare langsiktige økonomiske konsekvenser. Vi ser også tegn på at noen av disse elevene går over til yrkesfag og lykkes der, sier Andresen.

Funnene utfordrer dermed en vanlig antakelse i skoledebatten: at manglende vitnemål nødvendigvis fører til et dårligere livsløp.

Ifølge Andresen kan diskusjonen om frafall derfor ikke bare handle om hvordan flere skal presses gjennom det samme utdanningssystemet.

– Selv om vi skulle klare å få flere gjennom videregående, er det ikke sikkert de lærer så mye mer eller at vitnemålet gjør en stor forskjell for dem senere. Elever som faller fra har ofte mange utfordringer, og jeg er ikke sikker på om mangel på vitnemål er den største.

Han mener spørsmålet bør være om samfunnet tilbyr gode nok muligheter for dem som velger eller ender opp på andre veier enn den tradisjonelle.

– Jeg tror heller vi må prøve å skape et samfunn der det er rom for folk uten vitnemål enn å prøve å trykke absolutt alle gjennom det samme systemet, sier han.

Studien viser samtidig hvordan tilfeldigheter kan få konsekvenser i et utdanningssystem med strenge krav til bestått eksamen. I Norge må alle eksamener bestås for å få vitnemål, noe som gjør fullføring mer krevende enn i mange andre land.

For skolene kan forskningen være en påminnelse om betydningen av tett oppfølging når elever stryker på eksamen. Men for politikere og skoleledere peker resultatene mot et større spørsmål: Når fullføringsgraden allerede er høy, bør innsatsen først og fremst brukes på å få de siste prosentene gjennom videregående – eller på å skape flere gode veier inn i arbeidslivet for dem som ikke gjør det?

Det er et spørsmål som kan bli stadig viktigere i årene som kommer.