Ny rapport om vold og trusler mot ansatte i skolen

En ny rapport fra NIFU bekrefter at mange lærere og andre ansatte i skolen opplever voldelige hendelser i arbeidshverdagen. Funnene viser at dette først og fremst er et problem i grunnskolen, og at det i stor grad dreier seg om et fåtall elever med særskilte utfordringer.

– Skolen skal være et sted der både elevene og ansatte er trygge. Rapporten gir oss nyttig informasjon om hvem som er involvert i disse hendelsene som jeg håper kan være med på å nyansere debatten om vold i skolen, og gjøre det lettere å sette inn tiltak der det må til, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Funnene i rapporten bekrefter det som har vært kjent også fra andre undersøkelser – det er først og fremst de yngste elevene som er involvert i voldshendelser og det er et fåtall som står for de fleste hendelsene. Mange av disse elevene får i dag individuelt tilrettelagt opplæring utenfor ordinære klasserom, og har ofte adferdsproblemer og ulike diagnoser.

Omfanget av vold og trusler størst blant de yngste

Rapporten bygger på kvantitative data fra den halvårlige spørreundersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» fra 2024, samt casestudier ved fem utvalgte grunnskoler. Casestudiene omfatter intervjuer med 32 ansatte og inkluderer lærere, skoleledere og fagpersonell.

I undersøkelsen er vold definert som enhver handling som har til hensikt å føre til fysisk eller psykisk skade. Trussel er definert som et verbalt angrep eller handling som tar sikte på å skade eller skremme.

80 prosent av rektorene i grunnskolen svarer det har vært slike hendelser de siste 12 månedene. Det er likevel kun 16 prosent som svarer at dette forekommer ganske eller veldig ofte. Det betyr at 83 prosent svarer at det forekommer aldri (19), sjelden (36) eller av og til (28). I videregående skole er omfanget lavere – 32 prosent av lederne oppgir at det har skjedd hendelser det siste året.

Rapporten kan ikke konkludere med at vold og trusler har økt over tid, men mange ansatte opplever det likevel slik. Det kan skyldes at det har vært et økt fokus på vold og trusler de siste årene, og at det har blitt strengere krav til rapportering.

– Heldigvis svarer de færreste rektorene at vold forekommer ganske eller veldig ofte på sin skole. Uansett omfang vil jeg understreke at det kan være svært belastende for den enkelte ansatte som står i slike situasjoner. Der våre politiske motstandere vil innføre flere skoletimer for de minste, sier Arbeiderparti-regjeringen ja til en skole der barn får være barn. Der de kan bruke de første årene til å bli trygge på hverandre og læreren. Få være mer i aktivitet, leke og knytte tettere bånd til hverandre, sier Nordtun.

Lærernes rettigheter er styrket

Selv om det er elever som mottar individuelt tilrettelagt opplæring utenfor ordinær undervisning som utagerer mest, er det også elever i ordinære klasser som har høy grad av frustrasjon mot de voksne. Tidligere har lærere vært usikre på hva slags handlingsrom de har i slike situasjoner. Nå er lovverket endret slik at lærere kan gripe inn fysisk overfor elever – også dersom elever forstyrrer opplæringen eller krenker noen psykisk.

Utdanningsdirektoratet har laget veiledning for å sikre at både kommuner, skoler og lærere har god forståelse for når en lærer kan gripe inn fysisk.

– Arbeiderparti-regjeringen har gjort viktige endringer slik at ansatte kan være trygge og tydelige voksne. Alle som jobber i skolen, skal vite hvilket handlingsrom de har. Å gripe inn fysisk er likevel siste utvei. Ingen ønsker å komme i slike situasjoner. Samtidig skal både ansatte og elever vite at å gripe inn fysisk er et lovlig virkemiddel i gitte situasjoner, sier Nordtun.

Forebygging og kompetanse

I tillegg til å styrke lærernes rettigheter har regjeringen også satset på mer kompetanse og forebygging.

– Den viktigste jobben vi kan gjøre er å forebygge voldelige hendelser. Det gjør vi blant annet ved å styrke kompetansen blant de ansatte, sier Nordtun.

De siste tre årene har over 4000 lærere fått tilbud om videreutdanning innen spesialpedagogikk.

Regjeringen har også satt i gang en rekke tiltak for å hjelpe skolene i arbeidet for bedre skolemiljø. I år er det blant annet rekordmange kommuner som får midler til skolemiljøteam etter at regjeringen tredoblet potten fra 15 til 45 millioner kroner.

– Det er viktig at skoler som har særlige utfordringer i skolemiljøet får hjelp og støtte. Tidlig og tett oppfølging er nøkkelen til å skape trygge skoler både for lærere og elever, sier Nordtun.