Samarbeid i blinde? Ny studie avdekker manglende kunnskap om «laget rundt barnet»
For å lykkes med tidlig innsats og inkluderende opplæring, må skolen og PP-tjenesten spille på lag. En ny studie viser at vi vet lite om hvordan dette tverrfaglige samarbeidet faktisk fungerer, og at barn og foresattes perspektiver ofte får liten plass.
Lite tidligere forskning
Samarbeid har alltid vært en del av spesialpedagogikken. Lærere, rådgivere og andre fagfolk, også kalt «laget rundt barnet», jobber sammen for å finne gode løsninger for elever. I Stortingsmelding 6 (2019–2020), legger også regjeringen stor vekt på at støtte til barn og elever skal være tett på og basert på helhetlig samarbeid.
Men sammenliknet med forskning på for eksempel lærevansker, finnes det få studier om tverrfaglig samarbeid mellom skole og PPT.
Første systematiske gjennomgang
Forskerne Helene Hallaråker, Elisabeth Hesjedal og Christian Brandmo har derfor gått gjennom 46 studier fra ulike land. Målet var å se nærmere på hvordan skole og PPT samarbeider for å støtte elever, særlig dem med spesielle behov. Dette er trolig første gang forskere samler og systematiserer kunnskap på dette feltet.
— PPT har en nøkkelrolle når det gjelder barn og unges opplæring, og er ofte involvert i samarbeid med skolen. Det gjør tjenesten svært relevant for forskning, sier stipendiat og førsteforfatter Helene Hallaråker.
Studien er en del av forskningsprosjektet SpedAims ProCIP, som er et samarbeid mellom SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering og norske kommunale PP-tjenester over hele landet.
Barn og foreldre på sidelinjen
Resultatene peker på flere utfordringer: uklare roller, lite tid og ressurser, og mangel på kunnskap om hverandres kompetanse. Det mest oppsiktsvekkende funnet er at barn og foresatte i liten grad får delta i prosessene.
— Vi fant at særlig barn, men også foresatte, får lite oppmerksomhet i de studiene vi har sett på, sier Hallaråker.
Hun mener det er behov for mer forskning som aktivt tar med deres erfaringer og synspunkter – både for å vurdere prosessene og resultatene av samarbeidet.
Erfaringer fra praksisfeltet
Julie Ek Holst-Jæger, avdelingsleder for grunnskoleavdelingen i Bærum kommune og tidligere PPT-rådgiver, kjenner seg igjen i funnene.
— Selv om intensjonen er å involvere familiene, kan systemet og fagfolkets perspektiver lett dominere. Språk, fagterminologi og møteformer kan gjøre det vanskelig for barn og foresatte å oppleve at de blir tatt på alvor, sier hun.
Hun peker på at foreldre ofte blir hørt når de uttrykker bekymringer, men sjeldnere når det gjelder å forme tiltakene.
— Barnas stemme blir enda svakere, spesielt blant de yngste eller dem som har utfordringer med å uttrykke seg, legger hun til.
Holst-Jæger mener det er avgjørende å skape møteformer som inviterer til ekte dialog, og å bruke metoder som gjør det mulig for barn å uttrykke seg på egne premisser – for eksempel gjennom samtaleverktøy, tegning eller digitale hjelpemidler.
Vet vi egentlig om det virker?
Et annet funn er at forskningen gir lite svar på om tverrfaglig samarbeid faktisk gir bedre læring eller trivsel for elevene.
— Mange av studiene beskriver samarbeid og peker på mulige fordeler, men det er lite teoretisk eller empirisk støtte for hvorfor samarbeid er viktig for å støtte barn og unge i utdanning og opplæring, sier Hallaråker.
Også Holst-Jæger etterlyser mer kunnskap om hvilke samarbeidsformer som gir best resultat for elevene.
— Vi snakker ofte om samarbeid mellom skole og PPT som en selvfølge, men vi har for lite forskningsbasert kunnskap som sier noe om at det faktisk virker. Mye av forskningen handler om prosesser, roller og systemnivå, men ikke nødvendigvis om konsekvensene for barnet, sier hun.
Studien peker med andre ord på et paradoks: Samarbeid mellom skole og PPT er både nødvendig og lovpålagt, men vi vet fortsatt lite om hvordan det faktisk fungerer, og hva som gir best resultater for elevene.
Hva skjer videre?
Forskerne håper at funnene kan gi både praksisfeltet og utdanningene mer kunnskap om hva som skal til for å få til gode samarbeid.
— Vi håper at studien kan bidra til at fagpersoner blir bedre rustet for samarbeid gjennom utdanningene, og at de får tid og ressurser til å delta i samarbeidet over tid. Vi ønsker også å fremme større bevissthet om utfordringer som kan oppstå når flere fagpersoner samarbeider. Samarbeid blir ofte sett på som noe man kan og alltid har gjort, men det er mindre fokus på hvilke kunnskaper og ferdigheter som trengs for å lykkes med samarbeidet, sier forskeren.
Viktig forskning for sektoren
Utdanningsdirektoratet jobber kontinuerlig med å styrke tverrfaglig samarbeid i utdanningssektoren, og har flere pågående prosjekter som skal bidra til god kvalitet innen tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging.
— Dette er en interessant studie som gir et nyttig bidrag til arbeidet vårt. Vi ser at det fortsatt er behov for tydeligere begrepsavklaringer og vi merker oss særlig behovet for mer forskning på effekt på læring og trivsel og elevenes opplevelse, sier Monica Helene Sydgård, divisjonsdirektør for kompetanseutvikling i Utdanningsdirektoratet.
Om studien
«Characteristics of interprofessional collaboration between educational psychological services and schools: A scoping review» ble publisert i august 2025 i Educational Research Review.
Forfattere: Helene Hallaråker, Elisabeth Hesjedal og Christian Brandmo
Studien er en del av forskningsprosjektet SpedAims ProCIP, som er et samarbeid
mellom SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering og norske kommunale PP-tjenester over hele landet.