Nye muligheter med digitaliseringen av skolen

Det nylig avsluttede forskningsprosjektet MuLVu og den nyutkomne boken “Vurdering og læring i den digitale skolen” sammen med en ny kompetanseportal fra Utdanningsdirektoratet gir lærere nye muligheter for digital undervisning.

Prosjektleder, professor Øystein Gilje fra institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, forteller i et intervju med Skolemagasinet at innovasjonsprosjektet han har ledet, Multimodal lærings- og vurderingsformer i 1:1 klasserom” har sett på vurderingskulturen på noen utvalgte ungdomsskoler I Bærum kommune som tok initiativ til prosjektet.

– Etter å ha samarbeidet med lærerne om både forskningen og kompetanseutviklingen over flere år, er det blitt laget ressurser som er tilgjengelig for alle lærere I Norge via Utdanningsdirektoratets kompetanseportal, forteller han.

Prosjektet har ifølge ham vist både fordeler og utfordringer med å arbeide med iPad på ungdomsskolen og forskerne har sett hvordan elevene i en rekke forskjellige fag kan vise hva de har lært på nye måter når de har nettbrett, og ikke er avhengig av å synliggjøre hva de har lært kun gjennom muntlige samtaler og skriftlige arbeider.

– Vi vet imidlertid ikke om elevene lærer mer eller at selve læringsarbeidet er effektivt, men vi vet er at de får større mulighet til å vise hva de har lært på flere områder, legger han til.

– Det å arbeide digitalt gir derfor både bedre tilpasning til hver enkelt elev, og mange ganger kan det gjøre undervisningen, og skolen mer dagsaktuell.

Lignende funn finnes ifølge ham også i det nasjonale prosjektet GrunnDig som ble gjennomført samtidig med MuLVu-prosjektet. Samtidig har prosjektet også vist at lærere som skal vurdere ulike måter å uttrykke kompetanse på synes dette er veldig krevende. Derfor har prosjektet også avslørt et stort behov for å bygge “multimodal vurderingskompetanse”.

Tilgjengelige digitale ressurser

For å imøtekomme dette behovet er det utgitt boken “Læring og vurdering i den digitale skolen”, som er redigert av Øystein Gilje og ligger åpent tilgjengelig på nett. Ifølge en anmeldelse på gamma.app, inneholder boken verdifulle ressurser og viser blant annet hvordan elever med nettbrett skaper multimodale tekster og hvordan lærere kan vurdere disse. Boken retter blant annet fokus på multimodale tekster og viser hvordan elever kombinerer ulike uttrykksformer som tekst, bilder, lyd og video for å vise sin kompetanse. Boken gir både et innblikk i hvordan Boken utmerker seg ved å introdusere begrepet «multimodal vurderingskompetanse» og viser hvordan lærere kan utvikle denne for å tolke elevenes sammensatte tekster. Kapitlene om matematikkvurdering under pandemien og elevers sjangerforhandlinger gir spesielt verdifulle innblikk i hvordan digitale verktøy kan brukes kreativt i faglig arbeid og hvordan lærere kan vurdere slike elevarbeider.

I tillegg har Utdanningsdirektoratet opprettet en kompetanseportal der ressurser for digital undervisning i skolen er samlet i flere MOOC-er (Massive Open Online Course). Her finner vi både IKT, realfag, norsk, samfunnsfag, KRLE, dataspill i skolen, sosiale medier og kunstig intelligens, for å nevne noen.

Ikke mislykket

UIO-professoren er ikke enig i at digitaliseringen av norsk skole har vært mislykket. Han mener tvert om at det mange steder har vært for lite systematisk satsing på digitalisering.

– Mange lærere opplever at de mislykkes i det det digitale klasserommet. Vi må derfor snakke om at digitaliseringen gir ulike utslag og har utfordringer langs tre problemstillinger, forklarer han.

For det første understreker han at det å arbeide digitalt varierer fra fag til fag. Som eksempel viser han til at en ubevisst digitalisering på en skole gir ulike utslag i kroppsøving og matematikk. Derfor opplever også lærerne behovet for digitalisering ulikt.

– Kanskje er det derfor mer viktig å snakke om at vi ikke har digitalisert skolen. Vi har digitalisert den grunnleggende begynneropplæringen, sier han og innrømmer at den langt på vei kan vise seg å være mislykket, samtidig som gode lærere har skapt klasserom med større muligheter for å tilpasse undervisningen.

– Vi har digitalisert 5. – 7. trinn, og her er det særlig viktig å forberede elevene på å arbeide digitalt i fag, som en forberedelse til den tydeligere faglige jobbingen på ungdomsskolen, mener han.

– Videregående skole har vi digitalisert for nesten 20 år siden. Undersøkelser viser her at de fleste lærere er fornøyd med tilgangen de og elevene har til både digitale verktøy og papirbaserte læremidler.

Stort sett fornøyde lærere

Gilje mener det viktigste med digitaliseringen og spørsmålet om den er mislykket er hva lærerne synes. Han viser til at ulike, nyere undersøkelser tyder på at lærerne deler seg i to grupper som avhenger mye av deres ferdigheter til å håndtere digitale klasserom, forståelse og oppfatning av læring og vurdering, og ikke minst deres grunnleggende holdning til det å være lærer styrer i hvilken grad de synes de lykkes med å arbeide i en ny digital virkelighet.

– Det kan synes som om majoriteten av lærerne på de fleste trinn opplever at dette nå går bra og at den offentlig debatt først og fremst er talerør for de lærerne som er negative, mener han og legger til at de negative lærerne ofte har god grunn på grunn av måten det har vært jobbet med digitalisering på og ikke minst utviklingen av kompetanse på deres skole.

– De fleste lærere er først og fremst lei av at enkelte sterke foreldrestemmer taler disse lærernes sak, og kjenner seg ikke igjen i den offentlige fremstillingen av skolen, tror han, og mener denne debatten kan ha bidratt til at enda færre vil bli lærere for de minste elevene, der grunnlaget for det å lære å lese og skrive blir lagt.