Stort potensiale i digitaliseringen hvis læreren får støtte

Digitaliseringen av skolen har kommet for å bli, men fortsatt gjenstår det mye for at de digitale verktøyene blir utnyttet fullt ut, ifølge en ny studie utført av forskere ved Universitetet i Stavanger.

En av dem som utførte studien var førsteamanuensis Morten Bergsten Njå ved Kunnskapssenter for Utdanning. Han forteller i en kommentar til Skolemagasinet at studien var en kunnskapsoppsummering der de har gjennomgått forskning som viser mange muligheter med forskjellige typer teknologier, alt fra programmer for simuleringer med VR- og AR-briller i matematikk og naturfag til forskjellige programmer og teknologier for språkfagene.

– Det å velge de rette verktøyene for de rette fagene blir ofte glemt fordi man i stedet setter fokus på selve det digitale, sier han.

Stort utvalg av verktøy

Njå forteller at de har sett på mange studier som har blitt organisert innen fem kategorier av verktøy og hjelpemidler. Det betyr at det er ganske mye og det er et stort utvalg av digitale programmer, dataspill og verktøy som egner seg til bruk i undervisningen. Dermed kan det være krevende for den enkelte læreren å orientere seg i mangfoldet.

– Det viktigste er at teknologien må inngå i ordinær undervisningspraksis. Ofte brukes teknologien kun som en slags bonus der for ekesempel et dataspill blir en slags belønning og blir brukt løsrevet fra hva som ellers foregår i undervisningen, presiserer han.

Han mener de digitale verktøyene må inngå i lokalt arbeid med læreplaner og tas med i betraktningen når læreren planlegger undervisningen.

– Det krever en del planlegging og det er om å gjøre å velge de rette verktøyene for undervisningen, understreker han.

Digitale verktøy handler ifølge ham ikke om skjermbruk, som ofte oppfattes som noe negativt. Det handler om å utnytte de digitale verktøyene til positive og gode læringsopplevelser som for eksempel kan bidra til å gjøre abstrakte matematiske begreper til noe konkret og forståelig gjennom simuleringsverktøy og VR-simuleringer.

Trenger støtte

Det å sette seg inn i alt som finnes av digitale hjelpemidler og verktøy som kan utnyttes i undervisningen er en svært krevende oppgave og det er ifølge forskerne bak studien ganske utopisk å tro at lærerne er i stand til å klare den oppgaven på egen hånd. De enkelte lærerne har mange ulike oppgaver og det er slett ikke alltid mulig å la valg av digitale verktøy i undervisningen være førsteprioritet. Han mener derfor det er svært viktig at læreren får støtte og hjelp på dette området. Potensialet for digitalisering av skolen er ifølge ham veldig stort, forutsatt at lærerne får den støtten de trenger.

Det viktigste er ifølge ham at lærerne får den nødvendige kompetansehevingen.

– Det kommer vi ikke utenom. Det er mye usikkerhet rundt digitale verktøy og folk er jo også litt redde for at lærerrollen skal erstattes av teknologi, sier skoleforskeren fra Stavanger-universitetet.

I tillegg minner han om at lærere og skoleledere må forholde seg til kommersielle aktører som tilbyr sine digitale løsninger.

– Det er jo slett ikke sikkert at det er disse løsningene som folk trenger, legger han til.

Han synes ikke det er så lett å svare på hvem som skal ha ansvaret for at lærerne får den kompetansen på digitale verktøy som de trenger i undervisningen ettersom det ofte er mange aktører på banen.

– Av og til kommer Utdanningsdirektoratet med planer for kompetanseheving av lærerne og det legges inn i nye læreplaner, sier han.

Andre ganger er det de lokale skolene, kommunene eller fylkeskommunene som tar ansvar. Samtidig har lærerne en stor del av ansvaret selv.

– Andre ganger kan det være veldig individuelt, men en nøkkelfaktor er jo skolelederen. Skolelederen er nødt til å stå bak og må initiere det hele. En kompetanseheving må være forankret i skolen og ledelsen, fastslår han.