Gir en unik innsikt i norsk skole

Fem års dyptpløyende analyse av nytt læreplanverk for grunnopplæringen avdekker styrker og svakheter både med prosess og innhold.

23 forskere fra ulike fagdisipliner ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, har siden 2019 studert Kunnskapsløftet 2020 (LK20).

I dag leverer de en helhetlig analyse av prosessen, intensjoner og skolenes praksis til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.

Forskerne har studert det politiske arbeidet med å utvikle læreplanverket, læreplanens form og innhold, styring og ledelse, forholdet mellom lokale skolemyndigheter, skolens ledelse og profesjonsfelleskapet, samt læreres undervisning og elevers læring etter fagfornyelsen.

– Rapporten gir en unik innsikt i norsk skole etter innføringen av LK20, sier professor Anniken Furberg, prosjektleder for EVA2020-studien.

Godt mottatt i utdanningsfeltet

Et sentralt funn er at LK20 har blitt godt mottatt av aktørene i praksisfeltet, både på skoleleder- og lærernivå. Utdanningsfeltet opplever i stor grad å ha blitt inkludert i utviklingsprosessen og iverksettingen av revidert læreplanverk.

Lærerne uttrykker at de er fornøyde med å få en overordnet del – verdier og prinsipper – som er bedre tilpasset læreplanene for de ulike fagene. Både lærere og skoleledere opplever at de tre tverrfaglige temaene har bidratt til å styrke læreplanen.

– De tverrfaglige temaene har gitt lærerne en mulighet for å bringe samfunnets store utfordringer inn i skolen og klasserommet, samtidig som de har gjort skolen mer relevant for elevene, sier Furberg.

Det siste poenget er viktig med tanke på et annet funn i EVA2020: elevene oppgir å relativt sjelden synes lærestoffet er interessant og engasjerende.

– For vag

Blant andre utfordringer er at læreplanen sier for lite om skolens og fagenes innhold, og om hvordan dybdelæring best kan praktiseres. 

Læreplanene for de ulike fagene sier hva det forventes at elevene skal kunne gjøre, men lite om det skolefaglige innholdet de skal være kjent med på de ulike trinnene.

Innholdet er med andre ord ikke tydeliggjort, slik intensjonen var.

– Vi lurer derfor på om læreplanens kompetanseorientering er en god modell. Mye tyder på at tilretteleggingen både for progresjon i undervisningen og elevenes læring er for vag. Kompetanseorienteringen utfordrer også intensjonen om at læreplanen på en bedre måte skulle støtte opp om dybdelæring, sier Furberg.

Les hele sluttrapporten og fordyp deg i funnene og forskernes råd til lærere, skoleledere, skoleeiere og myndigheter.