Slik vil regjeringen endre skolehverdagen
Arbeiderparti-regjeringen varsler nye grep for å endre norsk skole: Mindre KI, flere fysiske bøker og endring av læreplaner i flere fag.
Statsminister Jonas Gahr Støre annonserte i sin innledning på pressekonferansen følgende tre endringer:
- Kunstig intelligens skal i all hovedsak ikke brukes i barneskolen.
- Lovfesting av plikt til å tilby fysiske lærebøker
- Fortsetter å endre norske læreplaner. Læreplanen i matematikk er allerede endret – flere fag står for tur.
Læringsresultatene i norsk skole faller. Tirsdag slo Riksrevisjonen fast at skolen ikke har lykkes godt nok med det viktigste: Å gi elevene bedre grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.
– Vi vil snu utviklingen i skolen. Det krever tydelige grep. De nye, store endringene vi nå tar henger sammen. Skolen må få en tydeligere retning. Mindre ukritisk bruk av KI og skjerm. Mer bok, bedre lesing, bedre skriving og bedre regning. Og læreplaner som gjør det tydeligere hva elevene faktisk skal lære. Vi skal snu utviklingen i norsk skole, steg for steg, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap)
Nasjonal KI-anbefaling
Flere runder med internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS viser store fall i norske elevers grunnleggende ferdigheter, som lesing, skriving og regning. Ukritisk bruk av generativ KI kan føre til at elevene hopper over viktige ledd i læringen.
– Barna våre må lære seg å finne frem til egne svar, ikke få dem ferdiglaget av KI. De har ikke den faglige grunnmuren, den kritiske refleksjonen og selvreguleringen som skal til for å bruke KI på en god måte. De må få lære å lese selv, skrive selv, regne selv og tenke selv. Og: samarbeide med andre elever, sier Nordtun.
Derfor ber Arbeiderparti-regjeringen Utdanningsdirektoratet sende ut alderstilpassete nasjonale anbefalinger om kunstig intelligens i grunnopplæringen slik at de kan tas i bruk fra skolestart til høsten:
- På 1.–7. trinn skal elevene i all hovedsak ikke gis tilgang til kunstig intelligens.
- På 8.–10. trinn kan KI brukes gradvis og forsiktig – gitt at lærerne først har tilegnet seg nok kompetanse før elevene får opplæring og tilgang.
- I videregående opplæring bør elevene lære å bruke KI hensiktsmessig slik at de er forberedt for videre utdanning og arbeid.
Utdanningdirektoratet for også i oppdrag å se på unntak fra hovedreglene.
Justerer læreplanene
Fra høsten endres læreplan i matematikk som i større grad er konkrete på hva elevene skal lære og understreker viktigheten av grunnleggende regneferdigheter. Nå varsler regjeringen at de vil se på læreplanene i flere fag.
– Læreplanene fra 2020 er for vage og diffuse. Lærerne bruker for mye tid på å tolke hva elevene skal lære, og for lite tid på hvordan de best skal lære dem det. Slik kan vi ikke ha det. Derfor varsler vi nå at flere fag vil følge etter. Det er for mange lærere som sier at det er for stor usikkerhet om hva barna faktisk skal lære, sier Nordtun.
Vil lovfeste retten til fysiske bøker
For å bidra til flere bøker i skolen, vil regjeringen lovfeste at grunnskoler skal ha tilgang til trykte læremidler. Mange lærere opplever i dag at de i praksis ikke kan velge mellom trykte og digitale læremidler.
– Nå sender vi et tydelig signal til kommunene om at de i større grad må prioritere fysiske bøker. Regjeringen har siden den tiltrådte i 2021 satt i gang en rekke tiltak for å snu den negative utviklingen, blant annet har vi prioritert over 500 millioner kroner til fysiske lærebøker. Likevel ser vi at dette ikke er nok. For mange lærere forteller at de ikke har nok tilgang på trykte læremidler, sier Nordtun.
En lovfesting vil bety at elevene har rett på fysiske bøker uavhengig av tilfeldigheter, kommuneøkonomi eller lokale prioriteringer. Lærere skal kunne velge de læremidlene som gir best læring.