Skoleledere er overlatt til seg selv med KI

– Skoleledernes erfaringer viser at dette ikke kan vente. Dersom kunstig intelligens skal bidra positivt til elevenes læring, må vi ta det inn i skolens arbeid og lede det på en faglig og ansvarlig måte, sier Søbyskogen.

Utdanningsdirektoratets rapport Kunstig intelligens i skolen – skolelederes erfaringer og vurderinger viser at kunstig intelligens allerede er en del av skolehverdagen, samtidig som det er stor variasjon i hvordan arbeidet følges opp. Skolelederforbundet mener rapporten bekrefter at utviklingen har kommet lenger enn styringen. 

– Rapporten viser at skoleledere allerede står i krevende avveininger knyttet til kunstig intelligens. De tar ansvar for utviklingen lokalt, men gjør det med for uklare rammer fra nasjonale myndigheter, sier forbundsleder Mona Søbyskogen. 

Etterlyser tydeligere nasjonale retningslinjer

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har varslet en restriktiv linje for bruk av kunstig intelligens i de lavere trinnene. Skolelederforbundet understreker at det er nødvendig å ta elevenes alder og modenhet på alvor, men advarer samtidig mot å tro at forbud gir gode løsninger. 

– Det er naivt å tro at barn og unge ikke møter på denne teknologien før de begynner på videregående skole. Da kan ikke svaret være å innføre forbud om bruk av KI skolen. Skolen må bidra til å utvikle elevenes forståelse og dømmekraft, også i møte med kunstig intelligens, sier Søbyskogen. 

Erfaringene fra skolelederne viser at spørsmål om elevenes arbeid og vurdering allerede må håndteres fortløpende. Skolelederforbundet mener dette ikke kan bli et spørsmål om lokal kapasitet alene, og etterlyser tydeligere retning fra nasjonalt nivå. 

– Når praksisen utvikler seg så ulikt som rapporten viser, peker det mot behov for klarere føringer. Samtidig må disse bygge på kunnskap om hva som faktisk skjer i skolen. Forbud løser ikke de faglige utfordringene vi står i, sier nestleder Robert Flataas. 

Ny teknologi må omsettes til pedagogisk praksis

Skolelederforbundet forventer at det pågående forskningsarbeidet, blant annet ved NTNU ledet av Henning Fjørtoft som undersøker konsekvensene av digitalisering på vurdering og læring i skolen, og Utdanningsdirektoratets kommende retningslinjer, legges til grunn for videre politikkutvikling på feltet. 

Samtidig understreker forbundet at arbeidet må forankres lokalt hos skoleeier og ledes av skoleledere i det profesjonsfaglige fellesskapet. Det er her ny teknologi må omsettes til pedagogisk praksis. 

– Dette er et utviklingsarbeid som må ledes, ikke reguleres på avstand. Skoleledere må få et tydelig ansvar, men også støtte til å bygge kompetanse og utvikle god praksis sammen med lærerne, sier Flataas. 

Skolelederforbundet mener det nå er behov for en tydeligere nasjonal retning som støtter opp under dette arbeidet, og som gir skolene et bedre grunnlag for å møte en utvikling som allerede er i gang.