Statsministerens redegjørelse om regjeringens skolepolitikk

– Vi setter inn flere lærere og tettere oppfølging tidlig i skoleløpet. Elever skal få hjelp før vanskene vokser – og større utfordringer når de er klare for det. Ambisjonen er at flere skal mestre mer, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

President,

Barnas muligheter og landets fremtid henger sammen.

Å lære å lese, skrive og regne er en døråpner til verden – som gjør det mulig å forfølge nysgjerrigheten, tenke selv og forme sitt eget liv.

Barnas læring former også hva landet vårt skal bli. På skolebenken i dag sitter fremtidens sykepleiere, fagarbeidere, ingeniører og lærere. Kunnskapen og evnene de utvikler, skal bære helsetjenestene, næringslivet og fellesskapene våre videre.

Men lærer elevene det de skal? Underviser vi på måter som hjelper dem å lære? Og klarer skolen å utvikle undringen, dannelsen og evnen til å tenke selv?

Over flere år har nasjonale og internasjonale undersøkelser vist en utvikling i elevenes læring som er bekymringsfull. De siste resultatene understreker alvoret. Derfor vil jeg redegjøre for hvordan regjeringen arbeider for å snu skoleresultatene og styrke fellesskolen.

«Jeg får troa på verden hver eneste gang jeg går inn i klasserommet.»

Det sa Anita Melvold, lærer ved Thora Storm videregående skole i Trondheim, til Utdanningsnytt etter at PISA-resultatene ble presentert i september. Samtidig fortalte hun om elever som strever med å holde konsentrasjonen gjennom en lengre tekst.

Hun fanger noe viktig. Vi har barn og unge med store evner og mye å bidra med. De fleste trives på skolen, har venner og opplever at lærerne bryr seg. Men for mange lærer ikke å lese, skrive og regne godt nok. Da svikter vi en av skolens viktigste oppgaver.

PISA-resultatene viser betydelig tilbakegang i lesing og matematikk. Én av tre i lesing og nær fire av ti i matematikk ligger under det OECD regner som nødvendig kompetanse for videre læring og deltakelse i arbeidslivet. Andelen med svake matematikkferdigheter er mer enn doblet siden 2015.

Den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS viser at norske elever på 9. trinn hadde svakere kunnskap om demokrati og medborgerskap i 2022 enn i 2016.

Den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS viste et markant fall i norske tiåringers leseferdigheter fra 2016 til 2021. Norske elever rapporterte også om lavest leseglede blant de 65 landene og regionene som deltok.

TIMSS-undersøkelsen viser også en mindre tilbakegang i femteklassingenes matematikk- og naturfagprestasjoner fra 2019 til 2023.

Det er også fremgang: Elevene gjør det bedre i engelsk på nasjonale prøver på 8. trinn. Færre rapporterer om mobbing i Elevundersøkelsen, selv om nivået fortsatt er høyt. Flere er motiverte, og dagsfraværet i videregående skole går ned.

Etter mange års økning fullfører nær 82 prosent videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. Men når flere går ut av grunnskolen med svake ferdigheter, kan fremgangen i videregående opplæring komme under press.

Vi vet også at forskjellene er store – mellom fylker, mellom jenter og gutter og mellom elever med ulik sosial bakgrunn. Forskjellene mellom elever fra ulike sosiale bakgrunner har dessuten økt over tid. Skolemiljøet har også utfordringer som tallene alene ikke beskriver: Forskere som har undersøkt elevkulturen, beskriver tøffere språkbruk og tydelige sosiale hierarkier.

Riksrevisjonens rapport fra juni understreker alvoret: Til tross for langvarig satsing fra ulike regjeringer har andelen elever med svake grunnleggende ferdigheter økt kraftig siden 2015.

President,

Hva kan forklare denne utviklingen?

Fellesskoleutvalget beskriver en skole under press.

Da utredningen ble lagt frem i august, sa lederen Bjørn Haugstad: «Fellesskolen er en bærebjelke i det norske samfunnet, og den står i fare for å briste av overbelastning.»

Utvalget peker på endringer både i samfunnet og i skolen. Digitale tjenester konkurrerer om barnas oppmerksomhet, og digitale verktøy har fått større plass i undervisningen. Elevene leser mindre, og konsentrasjonen og utholdenheten utfordres.

Økte forskjeller og større mangfold gir elevene ulike forutsetninger for læring. Fremover vil en aldrende befolkning også legge større press på kommunenes ressurser.

Utvalget peker dessuten på vårt ansvar som politikere: Mange reformer og endringer har hver for seg vært godt begrunnet, men samlet kan de ha overbelastet skolens kapasitet. Vi kan ikke fortsette å legge nye oppgaver på skolen uten å si hva som skal få mindre plass. Og endringene vi prioriterer, må få tid til å virke.

President,

Skolen må møte tiden barn og unge lever i. Når stadig mer konkurrerer om oppmerksomheten deres, og vi i mindre grad leser, ser og opplever det samme, blir skolen enda viktigere som et sted for felles kunnskap, samtale og tilhørighet.

I Regjeringens plan for Norge er ambisjonen å snu skoleresultatene.

Veien dit er klar: skolen må tilbake til det viktigste – elevenes læring.

Alle skal lære å lese, skrive og regne skikkelig. Med disse ferdighetene kan elevene tilegne seg kunnskap, uttrykke seg og tenke selv. Å styrke de grunnleggende ferdighetene er derfor avgjørende for å oppfylle det brede oppdraget i opplæringsloven og læreplanverket – og formålsparagrafens løfte om at skolen skal «åpne dører mot verden og fremtiden».

For å styrke elevenes læring samler regjeringen innsatsen om tre grep: mer ro til å lære, tidligere og tettere oppfølging og tydeligere innhold og progresjon.

For det første: Vi skal få konsentrasjonen tilbake i skolen.

Skjermene har de siste ti årene fått en stadig større plass i både skolen og barnas fritid. Algoritmestyrte tjenester konkurrerer nå om oppmerksomheten gjennom hele døgnet.

Jeg mener kunnskap og erfaringer bekrefter: digitale forstyrrelser er en del av forklaringen på at læringen svikter. Skolen må være en motvekt i denne utviklingen – og gi elevene ro til å lese, tenke og arbeide.

Derfor har vi gitt nasjonale anbefalinger om mobilfrie skoler, både i undervisningen og i friminuttene i grunnskolen. 99 prosent av rektorene sier nå at de har innført mobilrestriksjoner.

Vi har også endret læreplanene for 1. til 4. trinn: Bruken av digitale enheter skal være særskilt varsom og ikke dominere undervisningen. Læringen skal avgjøre når skjermen brukes.

Vi har i år gitt aldersdelte anbefalinger om kunstig intelligens. Elever i barneskolen bør i all hovedsak ikke bruke KI. På ungdomstrinnet kan den tas i bruk gradvis og under veiledning. I videregående skole skal elevene lære å bruke teknologien kritisk og ansvarlig.

Prinsippet er at teknologien skal støtte læringen, ikke overta arbeidet elevene trenger å gjøre selv. Elevene skal selv lese teksten, streve med regnestykket, finne ordene og tenke tanken helt ut.

Da jeg besøkte en barneskole på Manhattan med New Yorks borgermester Mamdani for noen uker siden, diskuterte vi nettopp dette: Han var interessert i hvordan Norge skjermer de yngste og setter rammer for skjermbruk og KI i skolen.

Kampen om oppmerksomheten fortsetter også utenfor skolen. Derfor vil vi innføre en aldersgrense for skadelige sosiale medier, som også kan omfatte enkelte spillplattformer. Grensen skal gå 1. januar det året ungdommen fyller 16 år.

Samtidig må læreren vite hva som er lov å gjøre når undervisningen blir alvorlig forstyrret eller en situasjon blir farlig.

Læreren skal være sjefen i klasserommet, men den tidligere opplæringsloven hadde ingen egne regler om fysisk inngripen. Det skapte usikkerhet og ulik praksis fra skole til skole.

Vi har derfor i to omganger endret opplæringsloven for å avklare hvilke situasjoner som gir adgang til fysisk inngripen.

Vi har tydeliggjort at lærerens versjon skal høres når en lærer blir beskyldt for å krenke en elev. Og at rektor kan legge bort åpenbart grunnløse påstander om krenking.

Vi har også sendt på høring et forslag om at elever kan pålegges opplæring utenfor egen klasse i en begrenset periode dersom oppførselen deres går alvorlig ut over medelevers eller ansattes trygghet, eller medelevenes læring.

Læreren trenger også støtte fra et større lag rundt seg.

Miljøarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, helsesykepleiere og andre fagfolk bidrar med viktig kompetanse. De kan følge opp elever som strever, forebygge konflikter og hjelpe elever inn i fellesskapet.

Som en del av dette arbeidet har vi foreslått 130 millioner kroner neste år til skolemiljøteam og beredskapsteam i kommuner med store utfordringer. Teamene skal bistå skolene i vanskelige saker og arbeide forebyggende.

Kort sagt: Vi reduserer forstyrrelsene og gir læreren større myndighet og støtte til å lede klassen. Elevene skal få ro til å konsentrere seg og øve opp utholdenheten som læringen krever.

For det andre: Vi skal gi elevene tidligere og tettere oppfølging.

I går besøkte jeg Porsgrunn videregående skole. Der møtte jeg elever som får tett oppfølging i matematikk i STYRK-klasser, en satsing fra Telemark fylkeskommune, med rundt tolv elever og to lærere i hver klasse.

En elev fortalte at det tidligere ikke hadde vært tid til å få hjelp. Beskjeden var: «Dette skal dere kunne.» Nå fikk eleven hjelp til å tette hullene. Andre fortalte at den nære kontakten med læreren gjorde at de turte å spørre.

Jeg merket meg særlig en elev som sa: «Jeg er ikke dum fordi jeg ikke får det til, jeg får det bare ikke til akkurat nå. Jeg kommer til å få det til.»

Det er den troen på egen læring vi må bygge. Lærerne trenger tid til å finne ut hva elevene har forstått, hvor det stopper opp, og hvordan de kan hjelpe dem videre. Og elevene må få denne oppfølgingen tidlig i skoleløpet.

Vi har derfor sendt på høring et forslag om å lovfeste at deler av opplæringen i lesing, skriving og regning på 1. og 2. trinn skal organiseres i mindre grupper.

Norsk forskning gir støtte til å bruke lærerne mer målrettet i små grupper, i kortere perioden: I et forsøk ved 159 norske skoler fikk elever som deltok i smågruppeundervisning, bedre resultater i matematikk.

Kunnskapsdepartementet anbefaler grupper på to til seks elever, i perioder, slik at alle får tettere oppfølging og fortsatt tilhører klassefellesskapet.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 setter vi av 465 millioner kroner, for å få til mer smågruppeundervisning fra neste høst. Helårsvirkningen er om lag én milliard kroner.

Dette kommer i tillegg til lærernormen. Midlene skal rettes mot 1. og 2. trinn, men også mot 5. og 8. trinn, i den viktige overgangen til mellomtrinnet og ungdomsskolen.

Oppfølgingen skal også henge sammen når eleven bytter skole. I høst er det innført nye regler i opplæringsloven og privatskoleloven som utvider adgangen til å dele opplysninger om elever ved skolebytte.

Tettere oppfølging må også følges av en skolehverdag som er bedre tilpasset de yngste. Derfor vil vi endre skoledagen på 1. og 2. trinn.

Professor Elisabeth Bjørnestad, som ledet evalueringen av seksårsreformen, gir en klar anbefaling: «Mer lek i klasserommet og en mer fleksibel og variert skoledag vil være viktige tiltak for å gjøre skolen best mulig for første- og andreklassingene.»

De faglige anbefalingene er med andre ord tydelige på at skolen må bygge videre på språket, leken og fellesskapet barna kjenner fra barnehagen. Derfor ber vi – i en ny høring – om innspill til forslag om bredere fagområder, mer fleksibel tidsbruk og tydeligere føringer for undervisningen på 1. og 2. trinn.

Med tolv timer gratis SFO i uken på 1.–3. trinn har vi også gjort det mulig for flere barn å delta i leken og fellesskapet før og etter undervisningen.

For å følge opp elevene bedre må vi også vite hva de kan, og hva de strever med.

De siste 20 årene har nasjonale prøver og elevundersøkelser gitt oss mer systematisk kunnskap om elevenes læring og skolemiljø. Men Utdanningsdirektoratet peker på vesentlige svakheter ved dagens nasjonale prøver, blant annet at lærerne får for lite informasjon om hvordan de kan følge opp elevene etter at undersøkelsen er gjennomført.

Kvalitetsutviklingsutvalget, ledet av professor Tine Sophie Prøitz, har foreslått et nytt system for kvalitetsutvikling. Nå utvikler vi læringsstøttende prøver som skal vise tydeligere hva elevene kan og trenger hjelp med. Lærerne skal kunne bruke resultatene i undervisningen. Kvalitetsutviklingssystemet skal også gi kommunene og staten informasjon om utviklingen i skolen.

Vi utvikler også bedre kartleggingsverktøy for den tidlige lese- og regneopplæringen og en ny skolemiljøundersøkelse. Dagens nasjonale prøver videreføres mens de nye utvikles.

Oppfølgingen må også nå elevene som har fravær. Med den nye opplæringsloven har vi lovfestet at kommuner og fylkeskommuner skal følge opp elever med fravær – fra første fraværsdag.

Kort sagt: Vi setter inn smågruppeundervisning tidlig i skoleløpet og rundt viktige overganger. Elever skal få hjelp før vanskene vokser – og større utfordringer når de er klare for det.

For det tredje: Vi skal gi opplæringen tydeligere innhold og progresjon.

Elevene må lære fakta, øve og pugge – og bruke det de lærer til å reflektere, resonnere og forstå sammenhenger. Da trenger lærerne tydelige svar: Hvilken kunnskap skal elevene tilegne seg? Og hva må de kunne før de går videre?

Evalueringen av Fagfornyelsen viser at mange lærere er usikre på hvordan læreplanene skal tolkes. Forskerne peker på behovet for klarere beskrivelser av hva elevene skal lære, og hvordan kunnskapen skal bygges opp gjennom skolegangen.

Derfor gjør vi læreplanene tydeligere. Fra skolestart i år gjelder en justert læreplan i matematikk, med mer konkrete kompetansemål og tydeligere progresjon i regneferdighetene. Arbeidet med flere fag fortsetter.

Vi vurderer også å endre hvilken plass digitale ferdigheter har i læreplanverket. Siden 2006 har bruk av digitale verktøy vært en grunnleggende ferdighet som skal inngå i alle fag – sidestilt med lesing, skriving og regning.

Denne sidestillingen har blitt brukt som argument for at førsteklassinger skal ha hver sin skjerm, og for å velge digitale læremidler fremfor bøker. Jeg mener vi må prioritere annerledes: Lesing, skriving og regning skal komme først. Teknologien skal brukes når den bidrar til læring.

Derfor ber vi nå Utdanningsdirektoratet sende på høring et forslag om å fjerne digitale ferdigheter som egen grunnleggende ferdighet. Elevene skal fortsatt lære å forstå teknologi, bruke den og utøve digital dømmekraft. Men digital kompetanse trenger ikke være et mål i alle fag og på alle trinn.

I 1892 kom første bind av Nordahl Rolfsens lesebok. Gjennom generasjoner møtte barn over hele landet fortellinger, dikt, sanger og bilder i det samme leseverket. De lærte å lese, og fikk samtidig kunnskap og fortellinger de kunne dele med hverandre.

Også dagens elever trenger felles referanser – tekster, musikk og historie som gir dem noe å snakke om og tenke videre med. På oppdrag fra regjeringen har lærere og fagfolk, sammen med Utdanningsdirektoratet, laget veiledende innholdslister. Musikk og samfunnsfag er klare; norsk og samisk kommer neste skoleår. I musikk spenner forslagene fra Griegs Peer Gynt til Karpe.

Elevene trenger også å forstå hvorfor det de lærer, er verdt å kunne. Det kan bli tydelige når elevene bruker brøk i en oppskrift, beregner materialer for å bygge noe eller bruker historien til å forstå dagens nyheter. I budsjettforslaget for 2027 setter vi av 208 millioner kroner til utstyr og læringsarenaer for praktisk og variert undervisning på 1.–10. trinn.

Å spille et instrument, forme noe med hendene eller uttrykke seg gjennom bilder er også kunnskap elevene skal få utvikle. I de praktiske og estetiske fagene lærer de teknikker, øver og skaper egne uttrykk. De kan oppdage evner og interesser de ikke visste at de hadde.

Med valgfag på mellomtrinnet vil vi gi elevene mulighet til å utforske egne interesser tidligere. Og med flere timer i kroppsøving på ungdomstrinnet skal de få mer bevegelse i skoledagen.

Elevene trenger også gode læremidler. Mange lærere opplever at de i praksis ikke kan velge mellom trykte og digitale læremidler.

Vi har sendt på høring et forslag om å lovfeste tilgang til trykte læremidler og læringsressurser i grunnskolen. Vi vurderer også tiltak for å styrke kvaliteten, inkludert en godkjenningsordning.

Gjennom Leseløftet vil vi prioritere minst én milliard kroner ekstra til lesing i denne stortingsperioden sammenliknet med 2025. Pengene skal blant annet gå til flere lærebøker og flere bøker og styrket kompetanse i skolebibliotekene. Leseløftet er også et dannelsesløft: Gjennom lesingen kan elevene leve seg inn i andres liv og møte tanker og erfaringer som er forskjellige fra deres egne.

Forrige uke besøkte jeg Bryne skule. Sjetteklassingene Maria og Tobias viste meg teksten de arbeidet med, om å bli fotballproff som Erling Braut Haaland. Læreren deres, Lise Sørensen, fortalte at hun velger tekster som både engasjerer og utfordrer. Neste tekst skulle handle om Rosa Parks.

Der ligger en viktig oppgave for skolen: Å møte interessene elevene har, og vekke nye – fra drømmen om fotballbanen til kunnskap om kampen for like rettigheter.

Lesekommisjonen, ledet av professor Marte Blikstad-Balas, skal tidlig neste år gi konkrete faglige råd om gode metoder og systematisk leseundervisning. Neste år legger vi også frem en realfags- og teknologistrategi.

Alt dette skal lærerne omsette til undervisning. Derfor endrer vi også lærerutdanningene.

I september sendte vi forslag til nye rammeplaner på høring. Vi foreslår å erstatte elleve rammeplaner med én felles for lærerutdanningene og én for de samiske lærerutdanningene. Vi stiller tydeligere krav til at lærerne skal kunne støtte elevenes lese-, skrive- og regneutvikling, lede læringsarbeidet og tilpasse undervisningen.

Vi foreslår minst 15 studiepoeng i et praktisk eller estetisk fag i den integrerte lærerutdanningen som omfatter 1.–4. trinn, og å styrke spesialpedagogikken. Samtidig gir vi utdanningene større frihet til å organisere studiene og tilby flere undervisningsfag.

I samarbeid med partene har vi også innført et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling. Neste år foreslår regjeringen nærmere 2,9 milliarder kroner til kompetanseutvikling for ansatte i barnehage og skole.

Kort sagt: Vi skal prioritere tydeligere hva elevene skal lære. Læreplaner, læremidler og lærerutdanning skal gi lærerne bedre støtte til å hjelpe elevene videre – fra de første ferdighetene til mer kunnskap og dypere forståelse.

President,

Skolepolitikken trenger mer av det samme som klasserommet: konsentrasjon.

Vi må tilbake til det viktigste og samle den skolepolitiske innsatsen om elevenes læring: kunnskapen de skal tilegne seg, evnene de skal utvikle og fellesskapet de skal lære å bidra til.

Skolene trenger tydelige rammer og faglig støtte: Staten tar nå et tydeligere ansvar for hva elevene skal lære, og for støtten skolene trenger. Kommunene skal fortsatt ha ansvar for skolene. Men de har ulik størrelse, kapasitet og skolefaglig kompetanse. Hver kommune skal ikke måtte finne alle svarene selv. Kunnskap om god undervisning og faglig anbefalte verktøy skal komme elever over hele landet til gode.

Skolene trenger prioriteringer som står fast over tid, slik at de får ro til å gjennomføre endringene: Partiene på Stortinget blir ikke enige om alt. Men vi kan bli enige om det viktigste. Jeg inviterer derfor til bred enighet om de viktigste prioriteringene i skolepolitikken.

Og skolene trenger dyktige lærere og skoleledere: Skal grepene nå helt frem til timen der læreren underviser og elevene arbeider, må skolelederne ha tid, kompetanse og støtte til å utvikle undervisningen sammen med lærerne.

Vi trenger også at flere velger en karriere i skolen: Etter flere år med nedgang økte søkingen til grunnskolelærerutdanningene kraftig i fjor og har holdt seg på det høyere nivået i år. Nesten 4000 søkere fikk tilbud om studieplass. Det gir håp for fremtiden til fellesskolen.

For det er elevenes hverdag vi skal forandre. Flere skal få tak på lesingen. Flere skal klare regneoppgaven som virket umulig. Flere skal kjenne at de hører til. Da får fellesskolens store løfte innhold: At bakgrunnen din ikke skal sette grensen for mulighetene dine.

Vår oppgave er å gi alle barn og unge kunnskapen de trenger for å mestre eget liv – og muligheten til å være med på å forme landet vårt.