Spesialpedagogisk hjelp kan gjøre en forskjell – men for hvem?

Tidligere forskning på spesialpedagogisk hjelp har ofte undersøkt barn som én samlet gruppe, uavhengig av hvor store vansker barna har. – Da sitter vi igjen med et gjennomsnitt som skjuler viktige forskjeller, sier forsker Louie Lei Wang.

Virker spesialpedagogisk hjelp i barnehagen? 

Det virker kanskje som et enkelt spørsmål å svare på. Men en ny norsk studie viser at svaret avhenger av hvilke vansker barna har.

Forskere i Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims) undersøkte hva som skjedde da de skilte mellom barn med ulike typer vansker, i stedet for å se på alle barna under ett.

Da tegnet det seg et annet bilde.

MoBa-data

Forskerne tok utgangspunkt i data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).

Utvalget i studien besto av over 35 000 barn. Rundt 1 800 av barna hadde fått spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.

– Vi ville undersøke hvordan hjelpen hang sammen med barnas språkferdigheter, leseferdigheter og matematikkferdigheter i de første skoleårene, sier Louie Lei Wang, førsteforfatter og postdoktor i SpedAims.

Dette gjorde de ved å danne to grupper som var så like som mulig, bortsett fra én ting: Den ene gruppen hadde fått spesialpedagogisk hjelp, mens den andre ikke hadde fått det.

Ved hjelp av en statistisk metode justerte de sammenligningsgruppen ut fra 36 bakgrunnsfaktorer, blant annet foreldrenes utdanning og barnas tidlige utvikling og helse.

– Metoden gjør gruppene like på de faktorene vi har målt. Men målene våre fanger ikke opp hele spennet i hvor store vanskene er. Derfor kan vi ikke være sikre på at barna i de to gruppene hadde like omfattende utfordringer, sier Wang.

Deretter undersøkte forskerne forskjellen mellom hvordan barna gjorde det i språk, lesing og matematikk i de første skoleårene.

– Alle opplysningene i studien er rapportert av mor. Lese- og matematikkferdighetene bygger på hva læreren hadde sagt etter de nasjonale kartleggingsprøvene på andre trinn, sier Wang.

Gjennomsnittet skjuler sannheten

Hovedpoenget i studien er at spesialpedagogisk hjelp ikke ser ut til å virke likt for alle barn.

– Når vi analyserer alle barna som får spesialpedagogisk hjelp, som én gruppe, utjevner de positive og negative resultatene hverandre. Da sitter vi igjen med et gjennomsnitt som ikke beskriver noen av gruppene særlig godt, sier Wang.

Sett under ett, endte barna som fikk spesialpedagogisk hjelp opp med svakere ferdigheter enn barna i sammenligningsgruppen.

Men da forskerne tok hensyn til hva de strevde med, ble bildet mer nyansert.

For noen grupper pekte resultatene i positiv retning:

– Barn som hadde bare én type vanske, enten språkvansker, atferdsvansker eller utviklingsforstyrrelser, hadde bedre språkferdigheter enn barn med samme vanske som ikke hadde fått hjelp. Blant barna med utviklingsforstyrrelser gjorde de som hadde fått hjelp det også bedre i lesing. I matematikk fant vi ingen slike forskjeller, forklarer Wang.

Barn med sammensatte vansker skilte seg ut

For barn med flere typer vansker samtidig var bildet et annet:

– Blant barn som både hadde språkrelaterte vansker og utviklingsvansker, hang spesialpedagogisk hjelp sammen med svakere språk-, lese- og matematikkferdigheter enn hos barn med samme vansketyper som ikke fikk slik hjelp, forteller Wang.

Men forskerne kan likevel ikke konkludere med at hjelpen hadde en negativ effekt:

– Barn som har flere og mer omfattende vansker, kan ha større utfordringer enn det vi klarer å ta høyde for i analysene. Det kan også være vanskelig å sammenligne dem med barn med tilsvarende vansker som ikke har fått hjelp, fordi de fleste barna i denne gruppen nettopp får ekstra støtte, sier Wang.

Dermed blir det vanskeligere å vite om de svakere resultatene henger sammen med hjelpen eller med andre forhold ved barnas situasjon.

– Vi kan ikke si at hjelpen har skadet noen av barna. Men vi ser heller ingen tegn på at den har vært tilstrekkelig for barna med de mest sammensatte vanskene, sier Wang.

Hva betyr dette?

Studien gir med andre ord ikke et endelig svar på hvilken hjelp som virker best. Men den tyder på at en del barn faktisk har gode effekter av spesialpedagogisk hjelp, spesielt dersom vanskene ikke er for omfattende.

Dette nyanserer bildet fra tidligere undersøkelser.

– Vi kan imidlertid ikke basert på denne undersøkelsen si hva som har hatt effekt, fordi vi ikke har undersøkt hva hjelpen faktisk inneholdt. Dette krever mer kunnskap om innholdet i tiltakene, hvordan de gjennomføres, og hva som skal til for å støtte barn med ulike og sammensatte behov, sier Wang.

Om studien

The effect of being assigned to special needs assistance depends on children’s types of difficulty ble publisert 15. oktober i Learning and Individual Differences.

Forfattere: Louie Lei Wang, Mari Vaage Wang, Ragnhild Eek Brandlistuen, Monica Melby-Lervåg.

Studien er en del av forskningsprosjektet SpedAims SOS, som undersøker
hva som karakteriserer barn som får spesialundervisning, og hvordan det går med disse barna sammenliknet med barns som får ingen eller annen form for støtte i undervisningen.

Les artikkelen her >>