Bruker skjerm til å være sosiale
Et ferskt doktorgradsprosjekt fra Høgskolen i Østfold viser at barns digitale hverdagsliv dreier seg om mer enn gaming og TikTok. Den viser at barna først og fremst bruker skjermen til å være sosiale.
Doktorgradsstipendiat Maren Svendsen Folkvord mener antall minutter med skjerm forteller lite om hva en 12-åring faktisk driver med.
– Det er mye mer å lære om barns digitale hverdagsliv enn det som kan fanges gjennom målinger av skjermtid alene. Jeg ønsket å undersøke hva tiden barn bruker på digitale medier faktisk innebærer. Hva gjør de i disse digitale rommene? Hvordan bruker de dem, og hvilken betydning har aktivitetene for dem?
I doktorgradsprosjektet sitt ved Høgskolen i Østfold har Folkvord fulgt en 7. klasse gjennom mer enn seks måneder. Hun har observert elevene på skolen, snakket med dem og intervjuet dem. I tillegg førte sju av elevene digitale dagbøker, der de dokumenterte deler av hverdagen med bilder og video. Målet var å komme nærmere barnas egne erfaringer.
Er først og fremst sosiale
Det korte svaret på hva barna gjør digitalt, er ifølge forskeren:
– De er først og fremst sosiale.
Telefoner og digitale plattformer brukes i stor grad til å være sammen med venner, holde kontakt og delta i digitale fellesskap.
Guttene brukte blant annet Roblox og Discord. Flere av jentene brukte Snapchat til å chatte og sende bilder. En jente fortalte at hun ofte brukte FaceTime for å være sammen med venner når hun var alene hjemme.
Også TikTok kunne være en sosial aktivitet. Noen brukte plattformen til å lære seg dansetrender som de deretter øvde på og filmet sammen med venner.
Gaming kunne også være sosialt. På skolen kunne én elev begynne å spille på mobilen mens flere andre samlet seg rundt, kommenterte, ga råd og diskuterte spillet.
– Spillingen var ofte en sosial aktivitet, sier Folkvord.
Digitale og fysiske liv flyter sammen
Forskningen viser at barna ikke bare lever livene sine på nettet. De fleste møttes fysisk etter skoletid. De spilte fotball, håndball og basketball, gikk på korps, teater, orientering, klatring og dans.
Folkvord fikk ikke inntrykk av at bruken av digitale medier nødvendigvis gikk på bekostning av disse aktivitetene. Snarere opplevde hun at den digitale og den fysiske verdenen var tett knyttet sammen.
Snapchat, Roblox og Discord kunne for eksempel brukes til å avtale hvor og når vennene skulle møtes før trening eller andre aktiviteter.
– Digitale medier fungerte ofte som en forlengelse av barnas fysiske hverdagsliv. Grensene mellom digitale og fysiske arenaer blir ofte flytende.
Også læring foregikk digitalt. Noen brukte Duolingo for å lære språk. Andre lærte å spille instrumenter gjennom YouTube. En gruppe gutter hadde utviklet stor interesse for jojo og brukte YouTube og en egen app for å lære nye triks.
En av dem publiserte også egne videoer, fikk poeng og mottok kommentarer fra brukere over hele verden.
– Digitale medier fungerte dermed ikke bare som underholdning, men også som arenaer for læring, ferdighetsutvikling og deltakelse i interessefellesskap.
Overrasket over hvor bevisste barna er
Noe av det som har overrasket Folkvord mest, er hvor reflekterte barna er rundt sin egen digitale bruk.
– Mange var opptatt av skjermtid og snakket om viktigheten av ikke å bruke for mye tid på telefonen eller andre digitale plattformer. De hadde også et tydelig forhold til nettvett og hvordan man bør oppføre seg på nett.
Barna hadde altså fått med seg mye av den offentlige debatten om skjermbruk, helse og trivsel, men de opplevde også at virkeligheten var mer komplisert. De diskuterte for eksempel hvor grensen går for hva det er greit å legge ut av bilder og videoer av seg selv. Noen publiserte mye, mens andre bevisst lot være.
– De er åpne om at det ikke alltid er enkelt å vite hvor grensene går, sier Folkvord.
Mobilen skaper stress
Varsler kan likevel skape en spesiell form for uro. En av guttene fortalte at han tidligere hadde hatt varsler fra Roblox på smartklokken. Midt i skoledagen kunne klokken plutselig vibrere fordi det hadde kommet nye frø i spillet Grow a Garden som han «måtte kjøpe nå».
Han beskrev en umiddelbar følelse av å gå glipp av noe dersom han ikke gjorde noe med en gang. Samtidig hjalp det at vennene hans var i samme situasjon. De kunne heller ikke sjekke spillet før etter skolen.
– Erfaringen illustrerer hvordan varsler kan skape en følelse av hastverk og forventning om å være tilgjengelig, selv når barna ikke har mulighet til å handle på det de blir varslet om.
Ikke enten skjerm eller virkelighet
For Folkvord er kanskje det viktigste funnet at det er vanskelig å forstå barns digitale liv dersom man setter opp et skille mellom «skjerm» og «virkelighet».
For barna er dette allerede to sider av den samme hverdagen. De chatter med venner de møter fysisk. De spiller med andre i samme rom, og på tvers av rom De bruker YouTube til å lære seg ferdigheter som de trener på utenfor nettet. Og de bruker digitale plattformer til å planlegge det de skal gjøre sammen i den fysiske verden.
Derfor mener Folkvord at voksne bør være forsiktige med å redusere spørsmålet om barns digitale liv til hvor mange timer de sitter foran en skjerm.
– Ved å møte barns digitale praksiser med nysgjerrighet heller enn forhåndsdefinerte antakelser kan vi utvikle en mer nyansert forståelse av hvilken rolle digitale medier spiller i hverdagen deres.
For skolen betyr det at spørsmålet kanskje ikke først og fremst bør være hvor mye elevene bruker digitale medier, men hva de faktisk gjør med dem og hvorfor.
marenphd_edited
Maren Svendsen Folkvord arbeider med doktorgradsprosjektet «Et innblikk i barns digitale hverdagserfaringer» som er tilknyttet innsatsområdet CHANGE, et satsingsområde ved Høgskolen i Østfold som har fokus på inkloudering av barn og unge.