Kunnskapsministeren har høye ambisjoner for elevenes digitale kompetanse

Debatten om skjermbruk og kunstig intelligens i skolen har preget offentligheten det siste året.

– Vi har høye ambisjoner for elevenes digitale kompetanse. Derfor vil vi vurdere innføring av et eget teknologifag, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Per Rune Eknes

Nylig kom boka «loggpå» med 77 artikler om positiv bruk av digitale hjelpemidler. For kort tid siden kom også FUG med en undersøkelse som viser at de aller fleste foreldre er positiv med læringsutbyttet til barna med bruk av digitale enheter. Og i forrige uke la Regjeringen fram en egen stortingsmelding om trygg digital oppvekst. SkoleMagasinet har spurt Kunnskapsminister litt om hensikten bak noen av de valgene som er tatt, og som blir tatt fremover.

1. Er det slik at den nasjonale strategien for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole (2023–2030) fortsatt gjelder, eller skal dette forstås som en ny kurs?

• Ja, strategi for digital kompetanse og infrastruktur gjelder. I den skriver regjeringen blant annet at alle barn, unge og voksne har inkluderende, trygge og gode digitale miljøer i barnehage og skole. Mange av våre tiltak handler om nettopp dette. Regjeringen vil komme med ulike tiltak for å sikre en mer balansert bruk av digital teknologi, særlig på de yngste trinnene.

• Dessverre har vi sett at selv om 94 prosent av elevene i grunnskolen har sin egen digitale enhet på skolen, ligger fremdeles 40 prosent av norske elever på det laveste nivået i digital kompetanse i internasjonal sammenheng. Når vi også ser at læringsresultatene i andre fag har gått ned, må vi ta grep. Det å kunne lese, skrive og regne er helt grunnleggende, også for å manøvrere seg i den digitale verden. 

• Vi har høye ambisjoner for elevenes digitale kompetanse. Derfor vil vi vurdere innføring av et eget teknologifag. 

2. Vil endringer av fremtidens læreplaner bli gitt som instrukser fra Kunnskapsdepartementet til UDIR? 

• Nei. Endringer i læreplanene skal gjennomføres i grundige prosesser. Eventuelle forslag om endringer i læreplanene som en følge av oppdraget til Udir, vil måtte sendes på høring på lik linje med andre endringer i forskrifter. 

3. Hvem skal avgjøre hvordan undervisningen skal foregå – er det læreren som kjenner sine elever best, eller skal dette styres sentralt? 

• Det er lærerne som kjenner sine elever og som vet best når det er hensiktsmessig å bruke digitale enheter og når det er best å bruke fysiske lærebøker. Det viktige er at valg av læremidler er godt pedagogisk begrunnet og fungerer for elevene. Og at de oppfyller krav til personvern. Samtidig er det viktig at opplæringen gjøres praktisk og variert, slik at elevene blir motiverte og opplever mestring. 

• Alt for lenge har man innført digitale verktøy i skolen, uten å være bevisst nok på også de uheldige sidene det kan ha for elevenes læring og trygghet i skolehverdagen. Mange lærere har ikke hatt et reelt valg mellom bruk av digitale læremidler og fysiske lærebøker. Grepene Arbeiderparti-regjeringen har gjort, har nettopp handlet om å legge til rette for at skoleeierne og lærerne skal kunne ha et godt handlingsrom. 

4. Hva skjer med skjermutvalgets NoU – blir den liggende i skuffen hos kunnskapsministeren eller skal den brukes for å skape en bred og kunnskapsbasert debatt som rommer nyanser og balanserte perspektiver? 

• Det er bare tull at den ligger i en skuff, slik enkelte hevder. Vi bruker kunnskapsgrunnlaget vi har fått fra skjermbrukutvalget, og tar for eksempel tak i utfordringene de skisserer opp med negativ påvirkning på søvn, psykisk helse og læring. 
• Regjeringen har lagt fram en egen stortingsmelding om trygg digital oppvekst, som viser bredden i regjeringens politikk på dette området. 

5. Profesjonsfaglig digital kompetanse er fortsatt for svak i lærerutdanningen og får liten prioritet. Hvordan kan vi styrke denne kompetansen fremover?

• For at lærere skal kunne bruke digital teknologi på en pedagogisk og forsvarlig måte, trenger de jevnlig kompetansepåfyll. Dette er det lokal skolemyndighet som har ansvaret for, men regjeringen har svært gode ordninger for etter- og videreutdanning som støtter opp under dette ansvaret. I 2025 bruker regjeringen nærmere 2,9 mrd. kroner på etter- og videreutdanning for ansatte i barnehage og skole, som blant annet skal styrke den digitale kompetansen til lærerne.