Lærernes utfordringer øker – innsikt fra over 170 norske lærere

Lærernes utfordringer øker – innsikt fra over 170 norske lærere

Det norske skolesystemet er i endring – men ikke nødvendigvis til det bedre. Vår ferske spørreundersøkelse på over 170 grunnskolelærere i Lillestrøm og Bærum kommune avdekker sentrale utfordringer som stadig tøyer lærerhverdagen til bristepunktet. 

Tid – den knappeste ressursen i norsk skole?

Av alle utfordringene lærerne ble bedt om å vurdere, er tre områder spesielt krevende: å tilpasse læringsstoff til ulike nivåer, å ha tid til å forberede undervisningen, og å følge opp hver enkelt elev. Sistnevnte peker seg ut som den klart største utfordringen (Figur 1).

At tidspresset øker, er ikke nytt – men tallene viser at det nå er kritisk. Som diskutert i vårt innlegg om overarbeidede lærere, viser data at 72% av lærere rapporterer at muligheten til å følge opp hver enkelt elev, har blitt dårligere de siste årene. Utdanningsforbundet peker på tids-mangelen som helt sentral i lærerens arbeidshverdag – noe vi nå ser et tydelig utslag på i vår undersøkelse.

Hvordan påvirker disse utfordringene lærernes trivsel?

Utfordringer er en ting, men hvorvidt det påvirker lærernes trivsel er en annen. Som vist i Figur 2 er det bred spredning på lærernes rapporterte trivsel, med et snitt på 5,93/10. Dette kan tolkes som vesentlig lavere enn tallene fra TALIS rapport, hvor de rapporterte at 9/10 lærere trives på jobb. Til tross for et lavt snitt, viser våre tall at 72% rapporterer 5 eller mer i trivsel – så, trivsel som et ja/nei spørsmål blir i stor grad et definisjonsspørsmål.

For å vurdere hvorvidt noen av disse utfordringene faktisk påvirker lærernes trivsel, er en multippel regresjonsanalyse brukt for å vurdere sammenhengen. Her ble det funnet to signifikante negative sammenhenger mellom trivsel og henholdsvis «å få nok tid til forberedelser» (koeffisient: -0,43 & p-verdi: 0,026) og «få gjennomført nivåtilpasning» (koeffisient: -0,32 & p-verdi: 0,08). Utover dette viste øvrige utfordringer en svak negativ sammenheng. Dette betyr i praksis at øke utfordringer i de ulike områdene fører til dårligere trivsel blant læreren, men spesielt og beviselig når det kommer til tid til forberedelser og få tilpasset til ulike nivåer. 

I spørreundersøkelsens spørsmål rundt ytterligere utfordringer, var betraktningene mange, men gjentakende. Mange rapporterer økende grad av utagerende atferd, som stadig blir en større problemstilling – også nevnt i NIFUs rapport. Nye elever uten noe språkkunnskap ble nevnt gjentakende, noe som i stor grad er en refleksjon av hva TALIS fant i 2024. Til slutt var stadig økte forskjeller generelt, en hyppig nevnt betraktning. Men hvor er forskjellene størst?

Norges voksende leseproblem

Fra vår undersøkelse, kommer «leselyst» og «lesekompetanse» frem som de områdene med tydeligst forskjeller blant områdene i vår spørreundersøkelse – som vist i Figur 3. Dette er kanskje ikke så overraskende med tanke på de svake resultatene Norge har hatt blant unge lesere, som diskutert i vårt tidligere innlegg om hvordan Norge må lære av land som lykkes med lesning. 

For leselyst og lesekompetanse ser man ikke bare et høyt gjennomsnitt, men også en svært tydelig linear fordeling (Figur 3). De øvrige områdene viser også til større forskjeller, men består av mindre strukturerte betraktninger. 

Årsaks bilde

I likhet med avsnittet over, fikk lærerne også her mulighet til å svare kvalitativt på årsakene til disse problemene – som er mange. Først og fremst beskriver de en arbeidshverdag preget av for lite tid og for mange oppgaver. Planleggingstid spises opp av administrative møter, skjemaer, rapportering og e‑post, og mange må bruke både kvelder og ferier på å forberede undervisning. Ressursknapphet fører til store klasser med mange elever som trenger støtte, samtidig som lærerne ofte står alene i klasserommet. Denne overbelastningen er som nevnt av Utdanningsforskning et stort problem i den norske skolen og skyldes trolig et misforhold mellom forventninger og faktisk mulighet til ytelse. Videre fører økte forskjeller i språk, engasjement og sosioøkonomisk bakgrunn, behovet for mer individuell tilrettelegging. 

Hva Langory kan gjøre

Langory er utviklet med et ønske om å tilrettelegge for alle forskjellene man ser i klasserommet – enten det er språk, engasjement, fokus eller kompetanse. Vi tror at ved å kunne møte eleven der de er, vil man kunne fostre mestring i alle og minimere de som faller utenfor «standard-malen». Dette gjør vi på en måte som faktisk sparer læreren tid.