Skjermbruk i skolen under lupen: Skal undersøke konsekvenser for elevenes psykiske helse

I et nytt forskningsprosjekt skal forsker Kari Vea Salvanes ved Institutt for samfunnsforskning forsøke å finne ut om skjermbruken i skolen kan skade elevers psykiske helse.

Salvanes forteller i en kommentar til Skolemagasinet at prosjektet skal studere hvordan ulike aspekter ved skolemiljøet påvirker barn og unges psykiske helse, og hvilke konsekvenser dette har for skoleprestasjoner. 

– Utgangspunktet er at det over tid har vært en vekst i andelen barn- og unge som rapporterer om psykiske helseplager, uten at forskningen så langt har kunnet gi klare svar på årsakene til dette, forteller hun. 

Store samfunnsendringer

Samtidig understreker hun at skolehverdagen også er veldig påvirket av de store samfunnsendringene vi har opplevd de siste årene, som blant annet digitalisering og økt vektlegging av akademiske ferdigheter. 

Fra 2010-tallet og fremover har stadig flere kommuner valgt å dele ut iPad eller andre nettbrett til hver enkelt elev. Digitaliseringen ble lansert som en modernisering av undervisningen, men har også vakt bekymring. Foreldre, lærere og fagfolk har stilt spørsmål ved om skjermbruk kan svekke konsentrasjon, læringsutbytte eller bidra til psykiske belastninger hos barn og unge.

Samtidig har presset på skoleresultater og akademiske ferdigheter blitt tydeligere, i takt med et endret arbeidsmarked, økende internasjonal konkurranse og mer omfattende tester. Mange opplever at kombinasjonen av prestasjonspress og økt skjermbruk skaper nye utfordringer i klasserommet.

Det er nettopp i dette skjæringspunktet prosjektet «Under pressure – Student achievement and wellbeing in a changing school environment» tar utgangspunkt.

– For å forstå om disse utviklingstrekkene kan ha bidratt til økningen i psykiske helseplager, trenger vi mer kunnskap om hvordan dette har påvirket elevene, forklarer hun.

En skolehverdag i endring

Det er særlig to utviklingstrekk forskerne vil se nærmere på. For det første digitaliseringen av undervisningen, med fokus på hvordan innføring av nettbrett har endret arbeidsformer og læringsprosesser. I tillegg vil de også se nærmere på den økte vekten på akademiske prestasjoner, og hvordan dette henger sammen med elevenes motivasjon, mestringsfølelse og psykiske velvære.
Forskergruppen vil bruke store datamengder og registerbasert forskning, kombinert med surveyundersøkelser. Slik håper de å få et helhetlig bilde av hvordan skolen påvirker barn og unges psykiske helse i dag.

Med henvisning til digitaliseringen forteller skoleforskeren fra Institutt for samfunnsforskning forteller videre at de blant annet vil studere den gradvise utrullingen av 1:1 iPad-ordningen i skolen, for å belyse hvordan dette påvirker elevene. 

– Til tross for den utstrakte bruken av  digitale hjelpemidler i skolen, mangler vi fortsatt kunnskap om konsekvensene dette har hatt for elevene, påpeker hun og viser til at  mesteparten av forskningen baserer seg på samvariasjon. Det er ifølge henne mangel på forskning som kan si noe om årsakssammenhenger, noe som også ble påpekt i rapporten til Skjermbrukutvalget.

Stor samfunnsrelevans

At forskningsrådet har valgt å støtte prosjektet med hele 12 millioner kroner gjennom FRIPRO-ordningen, understreker relevansen. Psykisk helse blant unge er blitt et av de mest presserende samfunnstemaene i Norge. Tall fra Ungdata-undersøkelsene viser at stadig flere ungdommer rapporterer om stress, press og psykiske plager. Samtidig er det en sterk offentlig debatt om skjermbruk i skolen, hvor både lærere og foreldre etterlyser mer kunnskapsbaserte beslutninger.

Resultatene fra prosjektet vil være viktige både for nasjonal skolepolitikk og for lokale beslutninger om bruk av digitale hjelpemidler. Dersom forskerne finner klare sammenhenger mellom skjermbruk og økt psykisk uhelse, kan det gi argumenter for å begrense eller regulere skjermbruken i undervisningen.

– Hovedpoenget mitt er at man ikke vet hvilken effekt digitaliseringen i skolen har hatt på elevene. Dette er et empirisk spørsmål som man per nå ikke har noe godt svar på. Men det er et spørsmål som mange lurer på, sier skoleforskeren fra Institutt for samfunnsforskning.