Slik kan tekster i sosiale medier utnyttes i norskfaget

Ungdomsskoleelever skriver mest tekster i sosiale medier.  Et nytt doktorgradsprosjekt viser hvordan denne typen tekster kan integreres i norskfagets arbeid med kritisk tilnærming til tekst.

Et av læringsmålene i norskfaget er å styrke elevenes evne til å reflektere kritisk over de ulike tekstene de møter. Linda Undrum har i sitt doktorgradsprosjekt undersøkt hva som egentlig kjennetegner de tekstene de møter og omgis av i sosiale medier.

– Disse tekstene kjennetegnes av å være multimodale, det vil si at de består av både verbaltekst, bilder, lydspor, videoer med mer og av å ha flere ulike hensikter og å fylle flere ulike funksjoner, forklarer hun.

Hun tar som eksempel influenseres innlegg, som er en teksttype som ungdommer ofte bruker, som er både kommersielle og private tekster på samme tid.

– Influensertekster når ut til mange, og de tjener interessene til kommersielle aktører og fremmer forbrukersamfunnets ideologier og verdisyn, legger hun til.

Til tross for at det er snakk om for en stor del kommersielle tekster, så understreker hun at det er en personlig diskurs i tekstene som gjør at det ofte oppfattes som personlige, oppriktige og autentiske. Dette gir dem stor makt.

– Et sentralt trekk ved tekstene ungdommer møter i sosiale medier, er dermed at de har stor, men ikke åpenlys påvirkningskraft, understreker hun.

– Tekster i sosiale medier preges av kompliserte måter å drive markedsføring på, som kan gjøre det utfordrende for leseren å avgjøre hva som er tekstenes overordnede funksjon og hensikt.

Mangler strategier

Forskeren som disputerte på Universitetet i Sørøst-Norge før jul forteller at hun i sin forskning også har undersøkt hvordan ungdomsskoleelever vurderer tekster og tekstpraksiser som de omgis med i sosiale medier. Forskningen hennes viser at denne typen tekster gjør det vanskelig for ungdommene å forstå de grunnleggende ideologiene som kommuniseres, hvilken makt som kan utøves gjennom tekstene og hvem sine interesser tekstene tjener.

– Den største utfordringen som forskningsfunnene impliserer, er at ungdommene i studien mangler tilstrekkelige strategier for å avdekke hvordan tekstene er konstruert for å skape bestemte virkelighetsversjoner og tjene bestemte hensikter, forklarer hun.

Funnene hennes tyder nettopp på at det kan være utfordrende for ungdommene å vurdere tekstene som konstruerte framstillinger.

– De møter med andre ord tekstene med lite distanse og det er jo ikke noe rart, med tanke på at disse tekstene er så vanlige for dem, påpeker hun.

– Tekster som kan virke uviktige, er det derfor ekstra viktig å tilnærme seg kritisk, nettopp fordi de oppfattes slik, fastslår hun og mener det er spesielt viktig å arbeide med denne typen tekster i klasserommet, slik at elevene lærer å møte tekstene som omgir dem i deres hverdag, med kritisk distanse og dømmekraft. Funn fra studiene hennes viser at elevene har behov for opplæring i å gjøre kritiske vurderinger av teksters multimodale meningsinnhold.

Trenger opplæring i kritisk analyse

Undrum forteller at ungdommene hun har snakket med gir uttrykk for at de har arbeidet lite med denne typen tekster i skolen og at tekstarbeidet for en stor del har vært begrenset til kildekritikk.

– Dette viser et tydelig behov for mer opplæring i kritisk analyse av multimodale tekster generelt, og særlig av multimodale digitale tekster i sosiale medier, fastslår hun.

I avhandlingen skriver hun at “analyser av tekster i sosiale medier viser hvordan ungdommer vurderer dem, og viser at denne typen tekster bærer preg av å tjene flere hensikter og interesser, og at det kan være vanskelig å avgjøre de multimodale tekstenes troverdighet, blant annet på grunn av den utbredte bruken av avanserte verktøy for bilderedigering.” (side 59-60)

– Ungdommer som daglig omgis av disse tekstene, trenger strategier og et metaspråk for å kunne beskrive og tolke ulike teksters ideologiske mening, understreker hun og mener dette også gjelder for det visuelle i tekstene.

Målet med kritisk tekstanalyse i undervisningen er ifølge avhandlingen “å hjelpe elevene til å se at også naturaliserte framstillinger er konstruerte, til å gjenkjenne maktforholdene som konstrueres i tekster, til å avdekke eventuell feilinformasjon eller lite valide framstillinger, og til å vurdere teksters troverdighet – ikke utelukkende basert på kildevurdering, men ved kritiske vurderinger av hvordan tekstene er semiotisk konstruert for å fremme visse typer meningsinnhold” (side 60).

Kan integreres i undervisningen

Undrum viser til avhandlingen sin der hun har to konkrete eksempler på hvordan denne typen tekster kan integreres i undervisningen. Det første eksempelet er å la elevene selv velge tekster fra sin fritid.

– I min forskning har jeg latt ungdommer være «medforskere» ved å vise meg tekster som de møter i sin hverdag, og som de synes at det er viktig å ha kritisk tilnærming til, forteller hun.

Hun mener at man for å kunne hjelpe elever til å oppøve seg den kritiske tekstkompetansen de trenger i sin hverdag mer, må vi ha mer kunnskap om tekstkulturene som de er deltagere i, og om hvordan de selv reflekterer over disse. Samtidig tror hun den raske teknologiske utviklingen kan gjøre det utfordrende for skolen og lærerne å til enhver tid holde følge og å tilby relevante didaktiske tilnærminger.

– Det å la elevene slippe til ved å få være med på å velge tekster til analyse og diskusjon i undervisningen, kan gi verdifull innsikt i elevenes tekstkulturer, samt i deres egne refleksjoner og hvilke behov de har, fastslår hun.

Den andre metoden hun foreslår er et konkret forslag til et undervisningsopplegg for kritisk tilnærming til tekster i sosiale medier. I dette undervisningsopplegget fikk elevene arbeide både med analyse av tekster fra sosiale medier og med egen multimodal tekstproduksjon, hvor de ble bedt om å imitere sine fritidstekster i klasserommet. Studien antyder ifølge henne at en slik arbeidsmåte kan hjelpe elever til å oppnå den ønskede distansen til tekster som de er kjent med fra fritiden.

– Det å oppnå distanse til tekster, er en forutsetning for å kunne tilnærme seg dem på en kritisk måte, understreker hun.

– Funnene peker også mot at en slik arbeidsmåte kan hjelpe elever til å bli bevisste på hvordan tekster i sosiale medier er resultat av tekstskapernes semiotiske valg, og på mulighetene og begrensningene som bestemmes av den tilgjengelige teknologien, sier skoleforskeren fra Universitetet i Sørøst-Norge.