Svakere leseferdigheter hos elever med sen skolestart

Tiåringer som startet ett år senere på skolen har svakere leseferdigheter enn sine yngre klassekamerater og har en svakere tilhørighet til skolen enn andre elever.

Dette er noe av det som kommer fram i en fersk studie som er publisert i Scandinavian Journal of Educational Research. Forskere fra Universitetet i Stavanger har undersøkt sammenhengen mellom alder ved skolestart og leseferdigheter hos nesten 40 000 tiåringer i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Studien viser at tiåringer som starter sent, ikke ser ut til å ha noen fordel i forhold til barn som starter i normalåret når det gjelder leseutvikling og utvikling av tilhørighet til skolen. Ett ekstra år i barnehagen er dermed ikke alltid noen hensiktsmessig løsning for barn som anses å ikke være skolemodne i seksårsalderen. Professor Åse Kari H. Wagner, som er en av forskerne bak studien, forteller i en kommentar til Skolemagasinet at andelen sene skolestartere varierer en del mellom de fire nordiske landene. I Norge gjelder det 0,4 prosent av barna, i Sverige en prosent, mens det gjelder tre prosent av barna i Finland og åtte prosent i Danmark.

– Praksisen med å tillate sen skolestart er altså varierende i de nordiske landene, fastslår hun.

Flere årsaker

UIS-professoren fra Nasjonalt lesesenter forteller at årsakene til at denne gruppen elever har svakere leseferdigheter og svakere tilhørighet til skolen er ganske sammensatte. Hun viser til at mange barn som får utsatt skolestart, får det fordi de har utviklingsmessige utfordringer.

– Det kan være språklige vansker, oppmerksomhetsproblemer eller emosjonelle vansker. Dette er utfordringer som kan gjøre leseutvikling og faglig utvikling mer krevende, og som igjen kan føre til svakere skoletilhørighet, påpeker hun.

 I tillegg sier hun at andre faktorer kan spille inn. Eldre elever i en yngre klasse kan føle seg annerledes og bli sett på som annerledes. Både de selv og medelevene vet at de er eldre, og det mener hun kan påvirke selvfølelse og tilhørighet på negativ måte. 

–  De kan også bli møtt med lavere forventninger fra lærere, noe som påvirker motivasjon og læring, mener hun og viser til at lærere kan tenke at elevene bare trenger litt mer tid. Dermed vil de vente og se i stedet for å sette inn tidlige tiltak, som er det som ifølge henne har effekt.

Professor Wagner viser også til fagartikkelen, der hun og hennes medforskere har påpekt at sene skolestartere har noe større grad av minoritetsbakgrunn. Dette er ofte barn som trenger å ta igjen mye språklig læring – ikke vente. 

Skolemodenhet fortsatt viktig

UIS-professoren understreker samtidig at alder og modenhet fortsatt har betydning for vurderingen av om et barn er klar til å begynne på skolen som seksåring.

–  I artikkelen viser vi at blant elever som starter skolen innenfor normalåret har, som forventet, de yngste elevene svakest leseprestasjoner som 10-åringer, mens de eldste er de sterkeste leserne. 

Det er mønsteret for elever født utenfor normalåret som er avvikende, med de eldste barna, som startet sent, som de svakest presterende. 

– Skolen ser ikke ut til å klare å gi disse elevene det de trenger for å utvikle gode leseferdigheter/ta igjen forspranget, fastslår hun.

Samtidig legger hun til at vi jo ikke vet om disse sene skolestarterne ville ha utviklet seg annerledes om de startet på skolen til normal tid.

Myk overgang

Wagner forteller at det faktisk har skjedd en del endringer i 1. klasse siden de publiserte forskningsartikkelen. Fra nå av skal det legges mer vekt på lekbasert tilnærming, og lek løftes fram som en viktig læringsform for seksåringene samtidig som det skal være mer frihet for barnas initiativ og bevegels. Man ønsker også å styrke sosial og emosjonell læring og vil ha større vekt på utvikling av sosiale ferdigheter, relasjoner og trygghet og vennskap.

En slik mykere overgang fra barnehage til skole tror hun kan være en fordel for umodne elever – og hun mener det kanskje derfor blir mindre grunn enn tidligere til å utsette skolestart. Hun tror også at en mykere 1. klasse kan gi umodne elever mulighet til å ta igjen forspranget. Hun presiserer at dette imidlertid ikke kommer av seg selv:

– Disse elevene trenger tidlig innsats, et ekstra tilbud. Et slikt tilbud bør være helhetlig i den forstand at man jobber lekbasert, og bredt, mener hun.

– For lesing kan det være et opplegg som kombinerer både høytlesing med voksen og samtaler om det leste, arbeid med vokabular – som er veldig viktig for god leseutvikling, språklig bevissthet, fokus på bokstaver og lek med språk. Dette siste er viktig for å knekke lesekoden, legger hun til. 

Hun forteller at det ved Nasjonalt lesesenter er utviklet et opplegg for dette som heter På sporet. Dette opplegget er godt egnet til tidlig innsats, og kombinerer arbeid med bokstaver og lyder, lesetrening og avkoding, skrivetrening – blant annet ved bruk av motiverende spill, og forståelse og begrepslæring – for eksempel gjennom samtale om tekster.