Teknologibransjen – sekkepost i en tabloid og unyansert verden

Han har erfaring som lærer, og som prosjektleder for IKT-satsinga i Oslo-skolen. De siste 16 årene har Carl Morten Knudsen vært sjef i Creaza. Akkurat nå er han litt betenkt.

Creaza er edtech-selskapet som reklamerer med «Kreativ og lekende læring». Mange ferske skolefjes har garantert fått gledelige aha-opplevelser i tospann med livet på Alfabetplaneten. For ikke å snakke om alle dem som har klart å produsere egne digitale fortellinger med hjelpemidlene som Creaza stiller til disposisjon i programmet Cartoonist.

Klare målsetninger

– Det som er litt snodig at det å utnytte det digitale i skolen, har vært et klart uttalt mål i alle dokumenter, i godt over 20 år. For å differensiere, inkludere, skape motivasjon og mestring for elever i læringsarbeidet deres. Dette har vært en usvikelig tro fra – kall det gjerne statlig hold – om at det digitale vil kunne skape mer og bedre læring for alle. Samtidig er det jo ingen som har ment at det skal erstatte alt. Men i kombinasjon med dyktige lærere, med andre læringsressurser, med bøker og opplevelser, kan det digitale bidra. Det er dette bildet jeg kjenner fra omtrent hele min yrkesaktive karriere, forteller Knudsen.

Men så har det skjedd noe den siste tiden. Ikke minst et stemningsskifte i debatten om skole og det digitale. Preget av flinke, profilerte folk som roper veldig høyt, uten nok kunnskap på området.

– Det har blitt en veldig polarisert debatt, som lett kan fremstå som om at voksne ikke lenger snakker sammen, i forhold til hva som er bra for barna.

Litt mye lokalt

– For dem som prøver å lytte til, og lese hva forskningen sier, er svaret at det er store muligheter for bedre læring med det digitale. Men det er også noen utfordringer. Så da må man jo prøve å forstå det, og ikke bare omgi seg med polariserte tabloidoverskrifter. I stedet må man finne ut hva som er bra for elevenes læring. Hvordan ligger vi an i forhold til lærerens og skolens kompetanse, for å kunne ta i bruk de digitale mulighetene? Noen vil jo hevde at staten har vært litt fraværende i digitaliseringsprosessen de senere åra, og at veldig mye av utviklinga har skjedd på lokalt og kommunalt nivå. Det er tanker og synspunkt jeg også deler, sier Knudsen.

Som en representant fra et selskap som lager digitale læremidler, som man ønsker at skal bli brukt direkte i de ulike fagene, vil Carl Morten gjerne poengtere at dèt er noe helt annet, enn en hvilken som helst læringsplattform.

– På dette feltet har vi mye kompetanse, både innen teknologi og pedagogikk, og i tillegg en god fornemmelse av læringsdesign. Men i debatten som går, er jo bransjen like fullt blitt til et samlebegrep for alle som leverer noe som har med – eller tar i bruk – teknologi i klasserommet. Det er veldig stor forskjell på motorveiene med Google, Microsoft og Apple, og norske innholdsleverandører som har laget verktøy og læremidler for norsk skole, basert på vår egen læreplan. Vi har nok ganske ulike syn på hva vi leverer, og hvorfor vi gjør det. Så bransjen som får «kjeft», er jo mye mer fragmentert enn én enhet, slår han fast.

Tydeligere språk

Creaza-sjefen mener at det ville vært mye ryddigere om nasjonale politikere i større grad sa hva de vil, når det kommer til utdanning. Samt at de også fortalte oss hvorfor de vil det.

– Norge har i dag en læreplan som mange mener er veldig god, og som har høstet stor annerkjennelse både her hjemme og i land rundt oss. NOU-en i forkant redegjorde godt for hvorfor vi skulle få en ny læreplan, og hva som skulle stå der. I tillegg var den ute på svært mange høringer. Det er resultat av forskning over tid som danner grunnlaget for hvordan læreplanen ble utformet.

– Men dette snakker ikke politikerne om. De prater heller om at nå går ferdighetene i PISA-testene ned, så da må vi kutte ut skjermen. Det er veldig spesielt å oppleve en debatt som er så naiv og lite kunnskapsbasert, når man selv har vært tett på utdanningssektoren og edtech-utviklinga i et par tiår, sukker Knudsen.

Stille etter sekken

Skoleåret 2019/2020 kom den teknologiske skolesekken med flere hundre millioner kroner, fordelt på fire år. Der det også var en deling av potten, mellom satsing på realfag og utvikling av digitale læremiddel.

– Fagmiljøet for utvikling av læremidler fikk et løft. Det førte til mye samarbeid, ny kompetanse og mange spennende diskusjoner om hva trenger vi og hvor skal vi. Men så tok det brått slutt, og nå er det en øredøvende stillhet som preger retning og innhold for veien videre.

Tøff konkurranse

– For oss i Creaza går det bra. Vi har vokst jevnt og trutt, og har etablert oss. Med en ide om hva vi leverer, hvorfor vi skiller oss litt ut, og hvorfor vi er bra. Men det er veldig krevende for nye å komme til. Vi har i tillegg et marked som fungerer litt «så der». Noe av årsakene til det er at forlagene i forbindelse med fagfornyelsen har laga «One size fits all-læremidler». Alle fag og alle trinn. I forhold hvor stor den totale læremiddel-kaka er, blir det ikke mye igjen til andre. Det er vanskelig å konkurrere på enkeltfag, og det er vanskelig å konkurrere med de løsningene som forlaga har. Matematikk er fremdeles et unntak. Innenfor lese- og skriveopplæring kan man nok også konkurrere om spesialprogram og spesialverktøy, tror Knudsen.

I tillegg handler det mye om det som på fagspråket kalles «compliance», som er personvern, informasjonssikkerhet, universell utforming og så videre.

– Dette har tatt utrolig mye tid for mange selskap. Det er selvsagt viktig, men det har helt klart begrenset nye i å komme inn på markedet. Det er mye byråkrati om dagen.

Daglig leder i Creaza – Det er stor forskjell på motorveiene med Google, Microsoft og Apple, og norske innholdsleverandører som har laget verktøy og læremidler for norsk skole, og norsk læreplan. Like fullt havner ofte begge grupperingene i den samme sekken, sier Carl Morten Knudsen.