Vil ha mer fokus på hverdagsmatematikk
Matematikkundervisningen i skolen har blitt for teoretisk slik at ikke engang de flinkeste elevene forstår nytteverdien av den. Løsningen er å knytte faget nærmere folks hverdag.
En av dem som har argumentert for mer fokus på hverdagsmatematikk i skoleundervisningen er førsteamanuensis Anders Wiik ved Universitetet i Agder, som nettopp har tatt en doktorgrad som viser hvordan en mer praktisk rettet matematikkundervisning kan redusere matteangst blant elevene. I et intervju med Skolemagasinet forklarer Wiik hva han mener med begrepet hverdagsmatematikk.
– Med det tenker jeg på den matematikken som mennesker gjør i hverdagen gjennom livet. Det handler om slike ting som å lese grafer og tabeller i nyhetene, ta stilling til ulike strømavtaler, håndtere boliglån og så videre, forklarer han.
En del av hverdagen
Han viser til at ulike former for matematikk for mange er en del av jobben samtidig som vi stadig ser at matematikk inngår i demokratiske og politiske prosesser.
– For eksempel er det en pågående debatt om tiltak for å ivareta den norske villreinstammen. En del av beslutningsgrunnlaget for denne politikken er en serie matematiske modeller og simuleringer som sier noe om hvilken effekt ulike tiltak kan ha på stammen. For noen mennesker er slik bruk av matematikk en stor del av hverdagen, mens for mange andre er ikke denne matematikken synlig selv om den omgir oss og påvirker oss på mange måter.
Matematikkforskeren fra Agder-universitetet tror skolematematikken vil ha fordel av at man skaper større bevissthet om hva matematikken faktisk brukes til. Denne tanken er ifølge ham verken ny eller revolusjonerende, men det er et veldig vanlig problem i skolen at elever sliter med å se relevansen av matematikken de lærer, både i Norge og i mange andre land.
– Følelsen av at matematikken er virkelighetsfjern og vanskelig kan bidra til vonde følelser knyttet til faget, og disse følelsene kan følge barna inn i voksenlivet, understreker han og mener det er et problem når voksne ender med å melde seg ut av deler av samfunnet som involverer matematikk.
– Det kan for eksempel være folk som unngår å lese nyhetssaker som inneholder tall og grafer, eller aldri åpner skattemeldingen, legger han til.
Wiik tror matematikkundervisningen vil tjene på at man bruker gode eksempler fra hverdagen eller samfunnet til å hjelpe med å forklare matematikken, mens man andre ganger kan peke på hvor og hvordan matematikken man lærer er i bruk i ulike sammenhenger, og andre ganger igjen kan elevene selv prøve å løse praktiske eller virkelighetsnære problemer med matematikken de kan.
– Denne siste formen, hvor man bruker matematikk til å løse et reelt problem hentet fra livet utenfor klasserommet, kalles matematisk modellering og ble en formell del av den norske læreplanen i matematikk i 2020, sier han.
Praktisk algebraundervisning
Noe av de elevene ofte sliter mest med er algebra. For mange stopper det litt opp når man kommer til ligninger med x-er og y-er. Wiik innrømmer at god algebraundervisning er en stor utfordring å få til samtidig som algebra er en viktig del av matematikken.
– Det er andre som er bedre kvalifisert enn meg til å svare på hvordan man underviser algebra best mulig, men det perspektivet jeg vil bidra med til dette spørsmålet er at algebraen, som en viktig gren av matematikken, er enormt nyttig i mange sammenhenger og gode eksempler og undervisningsaktiviteter kan være med på å anskueliggjøre det, forklarer han.
Han mener ikke at man utelukkende skal jobbe med hverdagslige eksempler eller modelleringsaktiviteter, men at elever i løpet av skoleløpet bør få flere erfaringer hvor algebra kom til nytte i å løse noe praktisk.
– Den opplevelsen, at algebraen plutselig ble et nyttig verktøy for å løse et problem, er ikke uvanlig når man jobber med modelleringsoppgaver. Jeg mener ikke at det hverdagslige og modellering er en medisin som kan løse alle utfordringene matematikken står ovenfor, men jeg tror det er en viktig del av løsningen på noen av utfordringene vi kjenner til, understreker han.
Synliggjøre matematikken i hverdagen
Matematikkdidakteren forklarer at koblingene til hverdagen handler om flere ting, blant annet om å synliggjøre hvordan matematikken er i bruk rundt oss. Det handler ifølge ham for eksempel å jobbe med slike ting som værmeldinger, busstabeller og andre former for matematikk som er veldig synlige i hverdagen.
– Det handler også om å legge til rette for at elevene får erfaringer med å stille matematiske spørsmål og bruke matematikk til å løse problemer fra verden rundt oss. Det er dette som kalles matematisk modellering, forklarer han.
I skolesammenheng kan det ifølge ham være å jobbe med oppgaver som for eksempel å estimere hvor mye vann man bruker på en måned, eller utarbeide en indeks for prisnivået i dagligvarebutikker.
– Det kan handle om å gå utenfor skolens rammer og oppsøke matematikken på arbeidsplasser, i nyhetene og andre steder, og det handler også om å gi elevene innsikt i hvordan mer avansert matematikk brukes.
Han tar som eksempel å vise hvordan logaritmer brukes innen datavisualisering og dinosaurforskning, eller hvordan trigonometri brukes til å modellere hjerterytme og elektromagnetiske bølger.
– En av erfaringene vi gjorde i den ene studien som er omtalt her er at slike forklaringer ikke trenger å være tidkrevende eller tekniske. Det er nok å vise korte, konkrete og troverdige eksempler på at disse begrepene er i bruk, forklarer han.
Reaksjonen fra elevene kan ofte bli en slags aha-opplevelse der de plutselig forstår at den kjedelige skolematematikken faktisk brukes til noe overalt.