150 mill. kr til bøker i både skole og barnehage
Nå kan norske kommuner søke om øremerkede midler til innkjøp av bøker i både skoler og barnehager. Målet er å øke leselysten og sikre en bedre balanse mellom bok og skjerm fra tidlig alder.
– Leseløftet er en sentral del av regjeringens plan for Norge. Lesing er grunnmuren i all læring og da må vi begynne allerede når barna er små. Derfor inkluderer vi nå også barnehagene i ordningen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
I regjeringens plan for Norge er det en klar ambisjon om å snu skoleresultatene – og styrke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning.
De siste årene har regjeringen gjennom budsjettsamarbeid på Stortinget øremerket godt over en halv milliard kroner til innkjøp av trykte lærebøker til kommunene.
I år kan norske kommuner søke om 140 millioner kroner, og de får midler basert på hvor mange elever de har i den offentlige grunnskolen.
Kommunene må også bruke egne midler
Kunnskapsministeren understreker at de øremerkede midlene til fysiske lærebøker i skolen er et tillegg til de bøkene kommunene allerede skal kjøpe over eget budsjett.
Det er en viktig kommunal oppgave å sørge for at skolene har nødvendige læremidler og utstyr. I 2025 har regjeringen styrket kommunesektorens frie inntekter med om lag 15 milliarder kroner, og i år styrkes dette med en vekst på 4,2 milliarder kroner.
– Det er viktig at innbyggerne følger med, og gir beskjed til sine lokale folkevalgte hvis de opplever at barna deres ikke får flere bøker på sin lokale skole, sier Nordtun.
Bedre balanse mellom skjerm og bok
I flere år ble digitale læremidler prioritert på mange skoler. Flere trykte lærebøker gir lærerne et reelt pedagogisk handlingsrom til å velge best mulig verktøy for læring.
– Når lærere ikke har en reell mulighet til å velge trykte lærebøker, har de ikke reell metodefrihet. Vi ser nå at færre 1. klassinger i norsk skole har tilgang på eget nettbrett, eller PC. Jeg tror det er starten på en endring der kommunene i større grad prioriterer fysiske bøker. Det er veldig positivt, spesielt for de yngste elevene, sier Nordtun.
Fra 1. august skal skolene være særskilt varsomme med bruk av skjerm for alle 1. – 4. klassinger. Kunnskapsministeren har i tillegg gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere om digitale ferdigheter fortsatt skal defineres som en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, skriving, regning og muntlig. Direktoratet skal levere sin anbefaling før sommeren.
10 millioner kroner til bøker i barnehagen
Nytt i år er at kommunene også kan søke på en pott på 10 millioner kroner til å kjøpe inn bøker i barnehagene. Også her får kommunene midler etter hvor mange barnehagebarn de har. Kommunene kan enten fordele pengene til alle barnehagene i kommunen, eller et utvalg, eller ha en ordning der flere barnehager kan dele på bøkene. Private og kommunale barnehager skal være likestilt, uavhengig av hvilken ordning kommunen velger.
– Når barn blir lest for, fra tidlig alder, utvikler de språk, fantasi og evnen til å forstå verden rundt seg. Bøker i barnehagen gir alle barn tilgang til gode leseopplevelser, uavhengig av bakgrunn, og legger et viktig grunnlag for læring senere i livet, sier Nordtun.
Nytt i år er også at kommunene kan benytte inntil 10 prosent av de tildelte midlene til skolen til å kjøpe inn digitale versjoner av de samme fysiske læremidlene, for elever med dysleksi eller lesevansker.
Regjeringens leseløft
Regjeringen vil bruke én milliard kroner mer enn i dag de neste fire årene for å styrke leseferdighetene til norske elever. Det nye leseløftet inneholder fem hovedtiltak som skal bidra til å styrke både leseferdigheter og leseglede:
- Flere bøker, både i barnehagen og i skolen
- Mindre skjermbruk for de minste
- En lesekommisjon som blant annet skal foreslå tiltak for å styrke leseferdighetene og leselysten til barn og unge, og komme med anbefalinger om hva som gir den beste leseopplæringen
- Intensivopplæring i lesing for elever på alle trinn
- Daglig lesing på alle klassetrinn – minst 15 minutter sammenhengende hver dag
Fordeling av midler til lesing i 2026
| Tilskudd til kommuner for innkjøp av fysiske lærebøker og digitale versjon er til elever med lesevansker/dysleksi | 140 mill. kr |
| Styrking av tilskudd til skolebibliotek slik at tilskuddet også kan brukes til innkjøp av bøker, en dobling fra 2025 | 51,3 mill. kroner |
| Midler til en lesekommisjon som blant annet skal foreslå tiltak for å styrke leseferdighetene og leselysten til barn og unge, og til utvikling av støttemateriell i form av innholdslister til læreplanverket for lærere | 15 mill. kroner |
| Bøker i barnehage | 10 mill. kroner |
| Støtte til arbeid for elever med lesevansker/dysleksi | 2 mill. kroner |
| Sum friske midler til lesesatsing i 2026 | 218,3 mill. kroner |
Dette kommer i tillegg til eksisterende midler i tilskudd til skolebibliotek, som for 2026 er på totalt 103,2 millioner kroner. Sammenlignet med de 14,5 millionene kronene som Solberg-regjeringen foreslo til skolebibliotek i sitt siste budsjett i 2021, er dette en økning på 611 prosent. Regjeringen økte grunnbevilgningen til Lesesenteret og Skrivesenteret med 5 millioner kroner til hvert senter i 2025, og dette videreføres i 2026. I 2026 får Lesesenteret 18 millioner kroner.