En oppskrift på en dårligere skole
Kommunekommisjonens forslag om å fjerne lærernormen vil gjøre tilbudet til skoleelever dårligere, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.
I dag la Kommunekommisjonen frem sin første delrapport. Kommisjonen er nedsatt av regjeringen og skal beskrive situasjonen i kommunene og foreslå tiltak for å lette styringstrykket fra staten. Et av tiltakene flertallet foreslår, er å fjerne lærernormen eller flytte den fra skolenivå til kommunenivå.
– Dette er oppskriften på å gjøre skolen dårligere, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll. Han sitter i kommisjonen og har tatt dissens på forslaget fra utvalget.
Å fjerne eller endre lærernormen åpner for å kutte i antall lærere i skolen. Uten en minstenorm for lærertetthet, som lærernormen faktisk er, så blir det mindre tid til elevene, større klasser og med stor sannsynlighet mer uro i klasserommene, mener Røsvoll.
Frislipp har gitt dårlig resultat før
Da klassedelingstallet, som standardiserte størrelsen per klasse, ble opphevet i 2003, førte det til stadig større grupper og større forskjeller mellom skoler og mellom kommuner. Erfaringene med dette frislippet, førte til at lærernormen ble innført i 2017/2018. Stortinget innså at nasjonale føringer var nødvendig for å sikre et likeverdig skoletilbud i hele landet. Innføringen av normen førte til 2500 flere lærere i grunnskolen.
– Vi må ikke gjøre samme feil på nytt. I en tid med svært trang kommuneøkonomi og økt oppmerksomhet om endret demografi, mener vi lærernormen trengs mer enn noen gang for å sikre prioritering av barn og unge. Politikere som ønsker en bedre skole, kan ikke støtte disse forslagene, sier Geir Røsvoll.
Nødvendig å hindre utenforskap
Skolen har en nøkkelrolle i å hindre utenforskap. I dag står over 700 000 i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Å få flere i arbeid er helt avgjørende for å løse de problemene kommisjonen beskriver, som mangel på kompetanse og arbeidskraft. Å gjøre det enklere for kommunene å kutte lærerstillinger, vil være en oppskrift på å økte forskjeller og økt utenforskap, sier Røsvoll.
Dissens på forslag om øremerking og kompetansekrav
Røsvoll tar også dissens på forslag om å innlemme øremerkede midler i kommunerammen og å fjerne kompetansekravene i helsesektoren.
– Forslaget om å slutte med øremerkede midler vil i praksis bety at nasjonale politikere gir fra seg muligheten til å styre overordna politiske prioriteringer. Kommunene vil i enda større grad kunne velge om de vil bruke penger på flere lærere i barnehagen, kjøpe inn lærebøker eller andre ting regjeringen ønsker å prioritere.
– Jeg regner med at nasjonale politikere vil legge disse forslagene i skuffen der det hører hjemme, sier Røsvoll.
Fakta: Minstenorm for lærertetthet (lærernormen)
Lærernormen er et nasjonalt krav gjennom opplæringsloven som sikrer et minimumsnivå av lærertetthet i norske skoler. Den fastsetter at det i gjennomsnitt ikke skal være mer enn 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og ikke mer enn 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.
Hovedmålene med lærernormen:
- Sikre alle elever tilgang til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i landet de bor, for å gi et forsvarlig opplæringstilbud.
- Redusere ulikheter i klasserommene ved å garantere et minimumsnivå av kvalitet og ressurser over hele landet.
- Å opprettholde lærernormen bidrar til at elever kan få nødvendig oppfølging og tilpasset opplæring, noe som er avgjørende for læring og trivsel.