Fortsetter utviklingen av fagskoleutdanningene

I dag får forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes et forslag som skal bidra til å gi fagarbeidere flere muligheter til læring hele yrkeslivet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes
Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes. (Foto Kunnskapsdep.)

Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som leverer en rapport med forslag til nye og reviderte læringsutbyttebeskrivelser for høyere yrkesfaglig utdanning i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Rapporten og forslaget inngår i regjeringens arbeid med å løfte fagskoler.

– Det er stor og økende mangel på fagarbeidere og folk med fagskoleutdanning i flere bransjer og velferdsjobber. Derfor satser Arbeiderparti-regjeringen på fagskolen. Mer avanserte fagskoleutdanninger vil gi fagarbeidere bedre mulighet til faglig påfyll gjennom hele yrkeslivet, og det vil styrke bedriftenes konkurransekraft, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes.

Vil løfte nivået på fagskoleutdanningene

Siden 2021 har regjeringen tatt flere grep for å styrke høyere yrkesfaglig utdanning. Et viktig mål har vært å gjøre fagskoleutdanningene til et attraktivt tilbud for elever som tar yrkesfag og fagarbeidere, på linje med det som universiteter og høyskoler har kunnet tilby studenter i mer teoretiske fag.

I dag kan fagskolene kun tilby utdanning på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), mens universiteter og høyskoler tilbyr utdanninger opp til nivå 8 (se mer i faktaboks).

Regjeringen ønsker at fagskoler skal få handlingsrom til å utvikle utdanninger på nivå 6 og 7, og har gitt direktoratet i oppdrag å foreslå beskrivelser for disse nivåene, og samtidig gjennomgå beskrivelsene for universitets- og høyskoleutdanningene for å ivareta helheten i rammeverket.

Bred involvering

I arbeidet med nivåbeskrivelsene har regjeringen vært opptatt av bred involvering fra både fagskolene, universitets- og høyskolesektoren, partene i arbeidslivet og andre aktører som berøres av endringene. Det har vært invitert til innspillsmøter i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø, i tillegg til at en ekspertgruppe har vært involvert.

– Fagskolene skal være arbeidslivets skole, og skal være tett knyttet til arbeidslivet gjennom praksisnære utdanninger. Flere bransjer etterlyser yrkesrettet og praktisk kompetanse på høyere nivåer enn det vi har i dag, og da må vi sørge for at fagskolene kan levere på dette, sier Fugelsnes.

Kunnskapsdepartementet skal sende forslaget til nye og reviderte nivåbeskrivelser på høring tidlig i 2027. Dette markerer en viktig milepæl i regjeringens arbeid med å gi fagskolene mer handlingsrom til å møte behov og økende kompetansekrav i arbeidslivet.  Kunnskapsdepartementet vil også jobbe videre med de øvrige rammene inkludert krav til akkreditering, kvalitetssikring og opptaksgrunnlag, samt forslag til nye gradsbenevnelser for fagskoleutdanninger på høyere nivå. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende et forslag om rammene på høring i løpet av 2027.

– Vi mener nivåbeskrivelsene vi nå har foreslått legger til rette for et framtidsrettet kvalifikasjonsrammeverk. Vi vil takke alle som har delt kunnskap og synspunkter med oss i arbeidet, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Direktoratet har utarbeidet et forslag til nye og reviderte overordnete læringsutbyttebeskrivelser for NKR-nivå 5–8 for fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning.

Les hele rapporten med beskrivelsene av høyere nivåer ved fagskolene fra HK-dir her.

Hva er læringsutbyttebeskrivelser i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)?

  • Regjeringen vil åpne for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dette legger til rette for at fagskolestudenter kan få mer komplekst kunnskap, ferdigheter og kompetanse enn det som er mulig i dag.
  • Læringsutbyttebeskrivelser er en måte å kommunisere hva studentene skal ha lært etter fullført utdanning.
  • HK-dir har utarbeidet et forslag til nye og reviderte overordnete læringsutbyttebeskrivelser for NKR-nivå 5–8 for fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning.
  • Les mer her (Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) – regjeringen.no)

Fagskolene og utvikling de siste årene:

  • Fagskolene tilbyr praksisnære, arbeidslivsrettede utdanningsløp som kan gi påfyll gjennom et helt yrkesliv. Utdanningene er fleksible, og tilpasset behovene i arbeidslivet.
  • Studentene har som regel tatt yrkesfag på videregående, og jobbet som fagarbeidere i noen år. Mange kombinerer deltidsstudier med jobb.
  • Tekniske fag og helse- og velferdsfag er de største fagene/har flest studenter
  • Stor økning i fagskolestudenter. I 2025 var det 36 100 fagskolestudenter, en økning på 28 prosent fra 2021.
  • Flere utdanningstilbud. Høsten 2025 var det 456 unike utdanningstilbud ved fagskolene, opp fra 419 høsten 2024.
  • Flere uteksaminerte. I 2025 ble 14 200 kandidater uteksaminert fra fagskolene. Det er en økning på 9 prosent fra 2024 og 44 prosent siden 2021.
  • 77 prosent av studentene tar nett- eller samlingsbaserte utdanninger.
  • Gjennomsnittsalderen til studentene er 34 år, en økning på tre år siden 2017.
  • Både Navs bedriftsundersøkelse og NHOs Kompetansebarometer viser at etterspørselen etter fagkompetanse er stor og økende. Samtidig er det for tredje året på rad rekordmange søkere til yrkesfag på videregående. For dem er fagskoleutdanning neste steg for mer formell utdanning.

Støre-regjeringens fagskolesatsing siden 2021:

  • Har styrket fagskolene med 2900 nye studieplasser
  • Har styrket finansieringen av fagskolene. For 2026 utgjør det statlige driftstilskuddet til fagskolene 1,8 mrd. kroner. Det er en dobling i realvekst siden 2018.
  • Har lagt frem en melding til Stortinget med tiltak for å tydeliggjøre fagskolenes samfunnsoppdrag, åpne flere karriereveier til fagarbeidere og gir fagskolene mer handlingsrom til å møte samfunnets kompetansebehov.
  • I statsbudsjettet for 2027 har regjeringen foreslått å styrke satsen for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng ved fagskolene.
skolemagasinet-logo-v2

Få Skolemagasinet rett inn i din e-post kasse

Eldre utgaver.

SkoleMagasinet-1-2024-