Ledere i barnehage og skole står i en uholdbar arbeidssituasjon

I dag fikk vi rapporten «Arbeidssituasjonen til barnehagestyrere og skoleledere» laget av Deloitte – Ideas2evidence, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Rapporten viser at både barnehage- og skoleledere rapporterer om en arbeidssituasjon preget av høy arbeidsbelastning, høyt tempo og mange parallelle oppgaver. Ni av ti ledere svarer at de ofte har for mye å gjøre. Skolelederforbundet er glad for at regjeringen har undersøk arbeidssituasjonen for ledere i barnehage og skole. Funnene er alvorlig, og nå må dette følges opp i budsjett og i handling.

Tid til ledelse er en knapp ressurs, og spriket mellom forventninger og handlingsrom er stort. Ledere i barnehage og skole har ikke tilstrekkelig tid til kjerneoppgavene, eller den tilstedeværelsen som skal til for å lykkes, sier leder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet

Dette støttes opp av Rapporten fra NTNU Samfunnsforskning (2025); Skolelederes arbeidshverdag – Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sett fra et skolelederperspektiv, som dokumenterte at flere skoleledere vurderer å forlate yrket.

Rapporten beskrev at skoleledere har en arbeidshverdag med lange dager, stort ansvar og komplekse arbeidsoppgaver. Flere rektorer oppgir at de er tilgjengelig så å si døgnet rundt, og at de har arbeidsuker på 60 timer. Dette kan utfordre balansen mellom jobb og fritid.

«Som rektor jobber man og er tilgjengelig døgnet rundt. Jeg jobber cirka 60 timer i uken, har ikke sjans å avspasere selv om det ligger inne som en mulighet,» svarer en av mange rektorer i den undersøkelsen.

Utdanningsdirektoratets rapport bekrefter det som Skolelederforbundet lenge har sagt, det er nødvendig å prioritere og satse på ledelse i barnehage og skole.

Dagens rapport viser at ledere ønsker mer tid til pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid, men opplever at dette hindres av både tidspress og et økende omfang av oppgaver knyttet til administrasjon og drift. Blant barnehagestyrerne svarer 74 prosent at mer tid til pedagogisk ledelse ville forbedret arbeidssituasjonen. Blant skoleledere svarer 76–78 prosent det samme.

Mangelen på tid og kapasitet har også konsekvenser for kvaliteten i endrings- og utviklingsarbeid i barnehager og skoler. Ledere i begge sektorer uttrykker et ønske om å bidra mer aktivt inn i kvalitetsutviklingen, men peker på at tiden ikke strekker til.

Administrasjon, personalledelse og oppfølging av enkeltsaker har blitt mer komplekse og tidkrevende. Vi snakker stadig om at laget rundt lederne skal styrkes, mens rektorer og styrere opplever å stå alene i dette arbeidet. Vi må sikre ledere rom til å prioritere pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid med profesjonsfellsskapet, sier Søbyskogen.

Rapporten bekrefter den forskningen Skolelederforbundet tidligere har gjort, og vi forventer umiddelbare tiltak i 2026. Regjeringen er i budsjettprosesser nå, dette bør være en oppvekker for politikerne våre.

Budskapet er klart – skal vi prioritere beredskap, og fortsette å styrke barna og de unge, er det helt nødvendig å gi en kraftig økning til skoler og barnehager og en må anerkjenne viktigheten av ledelse.

Arbeidsmengden øker uten tilsvarende kompensasjon eller tilrettelegging. Det direktoratets rapport viser er at det trenges tiltak, og det har vi pekt på lenge. Vi må beholde de dyktige lederne i barnehage og skole. Derfor er vårt klare budskap til regjeringen at de nå må prioritere ledelsesressurser til barnehage og skole.
Lederkompetanse må også sikres med midler til etter og videreutdanning, avslutter leder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.