Matpakken hjemmefra er sunnere enn det elevene kjøper i skoletiden

Ungdomsskoleelever handler som oftest usunne varer når de handler mat utenfor skolen. Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Opplysningskontorene i landbruket. Matpakke hjemmefra er fortsatt det sunneste valget.

Matpakke eller skolebrød
Matpakkene ungdommen tar med seg hjemmefra er sunnere enn det de kjøper selv.

Boller, kjeks og kaker 1-2 ganger i uka

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge ungdommens matvaner i skoletiden. Det kommer frem at ungdomsskoleelevene handler ca. 1-2 ganger i uka utenfor skolen, hvor de som oftest handler boller, kjeks og kaker.

–  Sukkerholdige produkter gir rask energi, men ulempen er at du raskt kommer tilbake på energinivået før du spiste. Grove brødskiver med proteinrikt pålegg, frukt og grønnsaker og melk som drikke til matpakken gjør at kroppen får påfyll av flere ulike næringsstoffer samtidig som elevene holder seg mett lengre, sier Torunn Nordbø, ernæringsfysiolog og daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn.

Snakk om matpakke

Undersøkelsen viser at det er forskjeller mellom hva gutter og jenter har med seg i matpakken.

Guttene har med mer grovbrød, mens jentene er flinkere til å ha med frukt og grønt. Her tenker vi at de kan lære av hverandre, samtidig som vi oppfordrer skolene til å sette matpakken på dagsordenen og snakke med elevene om kosthold og ernæring.

Matpakken hjemmefra er som regel sunnere, og det er fint å la ungdommen få erfaring med å smøre de selv. En av hovedgrunnene til at matpakken ikke tas med, eller blir spist opp, er at ungdommen ikke finner noe som frister i kjøleskapet og at matpakken oppleves som tørr og svett.

– La ungdommen få prøve seg på kjøkkenet og smøre sin egen matpakke. Selvfølgelig kan foreldre hjelpe til og skolene fortelle om sunne valg. Ved å la ungdommen ordne matpakken, kan det bidra til at de lager mat som frister, som blir spist opp, som igjen reduserer matsvinnet, forteller Nordbø.

Om undersøkelsen

  • Gjennomført av Norstat, på vegne av Opplysningskontorene i landbruket, våren 2022 (11. april til 24. april).
  • Målgruppe: Elever på 8., 9., og 10. trinn i grunnskolen.
  • Metode: Elevene er rekruttert via foreldre på Norstat sitt landsrepresentative internett-panel.
  • Antall respondenter: 1002.