Nå trives også jentene mindre på skolen
En ny rapport viser at jentenes trivsel på skolen svekkes, både i Norge og internasjonalt, og at helseplagene øker dramatisk. Resultatene i undersøkelsen overrasker forskerne.
– Den viser at det etter ti år med en positiv trend kom det en markant endring i 2014 med et mer negativt bilde i forhold til skoletrivsel.
Funnene i rapporten Trender i barn og unges helsevaner og trivsel kommer fra studien Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse (HEVAS). 500 forskere fra 50 land deltar i undersøkelsen som også beskriver trender fra de siste 40 årene. Rapporten omhandler norsk skoleungdom fra 6. 8. og 10. trinn, samt VG1-elever i Norge.
– Dette gir oss et helt unikt langtidsperspektiv der vi også kan se på helsevaner og opplevde helse- og trivsels-utfordringer på tvers av mange land, sier Oddrun Samdal.
Forskerne har nå mange nye data fra europeiske land, med sammenlignbare tall fra begynnelsen av 80-tallet frem til i dag. De er overrasket over funnene.
Helseplager øker siste 10 år
Samdal peker spesielt på endringen forskerne finner fra 2018 og til 2022.
– Rapporteringen av ukentlige helseplager har økt gjennom hele perioden og særlig dramatisk siste 10 år for gutter, mens det for jentene har vært en kraftig økning gjennom hele perioden. 62% av jentene i VG1 i Norge rapporterer helseplager, og dette er en økning med 20%-poeng fra 2018 – 2022.
Jentenes rapporteringsnivå dobbelt så høyt
For de eldste guttene gjelder den negative utviklingen særlig for de siste 10 årene. For jentene øker både helseplager men også skole-stress gjennom hele perioden, med høyeste nivå for rapportert skolestress i 2022: 37% for jenter VG1 og 32% for 15-åringene. Jentenes rapporteringsnivå er dermed dobbelt så høyt som hos guttene.
I tillegg finner forskerne at helseatferden har endret seg.
Flere sentrale funn:
- For hele perioden finner vi en negativ utvikling i daglig frukt- og grønt spising. Andelen som verken spiser frukt eller grønnsaker daglig ble nesten fordoblet i tidsrommet 1986 – 2022.
- For noen av funnene som røyking/snusbruk, alkoholinntak og frokostspising ser forskerne at det etter en negativ utvikling på 1990-tallet var en positiv endring fram til 2006 eller 2010. Deretter en negativ endring frem til 2014 og så en utflating.
- Svak økning i fysisk aktivitet: Norge fikk for første gang en nasjonal poltikk med konkrete målsettinger for fysisk aktivitet i 2000. For barn og unge ble det definert at de burde være fysisk aktive 60 minutter per dag. Det har i perioden vært en svak positiv utvikling over tid for gutter i alle aldersgrupper og for 15-årige jenter og jenter i VG1. Likevel var det i 2022 bare 20% blant guttene og 15% blant jentene som innfridde de nasjonale målene, noe som viser at vi som nasjon har en lang vei å gå.
- Sosiale medier gir problematferd, men også viktige sosiale relasjoner
- For de fleste temaområdene i rapporten finner forskerne en negativ endring fra 2018-2022. Denne siste utviklingen kan tenkes å være knyttet til COVID-19-pandemien, med de belastninger som pandemien medførte: Økt isolasjon, skolesteging og restriksjoner i fritidsaktiviteter.
Behov for tiltak
– Funnene i rapporten viser at det er behov for tiltak for å fremme barn og unges helsevaner og trivsel. Når det gjelder både fysisk aktivitet, kosthold og tobakksatferd, er barn og unge langt unna å nå nasjonale mål. Sosiale medier er blitt en viktig del av barn og unges liv, men her trengs arbeid med normer rundt hva som er ønskelig tidsbruk samt hjelp til regulering av egen tidsbruk. Norge trenger tiltak gjennom skole og samfunn generelt som stimulerer til helsefremmende atferd, sier Samdal.