Ny TALIS-undersøkelse fra OECD: Lærere trives på jobb, men opplever mer stress, uro og lavere anerkjennelse

Mer enn 9 av 10 norske lærere på ungdomstrinnet sier at de trives på jobben, men føler seg mindre verdsatt av samfunnet og opplever større utfordringer i klasserommet. Det viser en OECD-undersøkelse fra 2024.

Funnene i TALIS bekrefter det som har vært kjent også fra andre undersøkelser: Lærernes arbeidshverdag har blitt mer kompleks, og lærerrollen er blitt mer krevende.

– Helt siden Arbeiderpartiet overtok Kunnskapsdepartementet har vi vært opptatt av å gjøre arbeidshverdagen bedre for lærerne og løfte læreryrket. Min viktigste oppgave er å støtte lærere og gi dem gode rammer, og det er vi i gang med, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

TALIS 2024 (Teaching and Learning International Survey) er en undersøkelse i regi av OECD som besvares av lærere og skoleledere på ungdomstrinnet i over 50 land. Undersøkelsen ble utført fra februar til mai 2024. Norge har deltatt i denne undersøkelsen både i 2008, 2013 og 2018.

I 2024 hadde Norge lav svarprosent, og det er vanskelig å si sikkert om deltakende lærere er representative. Forskerne mener derfor det viktig å være varsomme med å trekke slutninger basert på funnene i undersøkelsen.  

Lærerne føler mestring i jobben

Mer enn 9 av 10 av de spurte lærerne sier at de trives på jobb, de liker å undervise og har positive relasjoner til elever, foreldre og rektor. Lærernes mestringstro har også økt. I 2024 svarer over 8 av 10 at de har tro på at de kan få elevene til å gjøre det bra i skolearbeidet.

Sammenlignet med 2018 bruker lærerne mer tid på å holde ro i klassen. Om lag en tredjedel av lærerne rapporterer at det er mye forstyrrende støy og uro, og at mange elever ikke begynner å arbeide før lenge etter at timen har startet. 

Samtidig er det over 8 av 10 som svarer at de mestrer å få elevene til å følge regler som gjelder i klasserommet. Nesten 8 av 10 svarer at de kan håndtere forstyrrende adferd og roe ned elever som bråker.

Undersøkelsen viser også at det har vært en positiv utvikling over tid på nyutdannedes syn på lærerutdanningen, og hvordan de blir tatt imot i skolen. Lærere som nylig har fullført utdanningen har en mer positiv oppfatning av hvordan lærerutdanningen forbereder dem til lærerjobben, enn de som tok lærerutdanning før 2017.

Føler seg mindre verdsatt av samfunnet

Selv om de fleste lærere er fornøyd i jobben, er det bare 2 av 10 som svarer at de mener lærerprofesjonen er verdsatt av samfunnet. I 2018 var tallet 3 av 10.

– Lærerjobben er en av Norges viktigste jobber, og er et arbeid som bør verdsettes mer i samfunnet. Derfor er jeg opptatt av å løfte lærernes posisjon. Sammen med partene i utdanningssektoren har regjeringen blant annet laget en felles strategi for å beholde og rekruttere lærere. Noe av det viktigste i strategien er å vise frem de mange gode, men også betydningsfulle sidene ved å være lærer, sier Nordtun.

Mange lærere opplever i økende grad stress knyttet til å følge opp enkeltelevers behov og henvendelser fra foreldre.

– Det er selvsagt viktig med en god dialog mellom skole og hjem. Foreldre skal kunne gi viktige tilbakemeldinger, men vi foreldre må av og til ta noen skritt tilbake og huske på at læreren skal ta hensyn til alle i en klasse. Vi må i større grad stole på lærerne og gi dem tid og rom til å gjøre jobben sin på best mulig måte, sier Nordtun.

Mer sammensatte klasserom

Elevsammensetningen i norske klasserom har endret seg siden 2018. Det er både flere elever med ulik språkbakgrunn, og med særlige opplæringsbehov. Et mer mangfoldig klasserom stiller større krav til tilpasning og støtte i undervisningen, og flere lærere melder at de har behov for mer kompetanse knyttet til dette. Sammenlignet med 2018 oppgir flere rektorer at mangel på støttepersonell hindrer skolene i å tilby undervisning av høy kvalitet.

Lærerne oppgir også at det er flere faglig svake elever og færre faglig sterke elever nå enn tidligere.

– Dette bekrefter dessverre det vi allerede vet. Vi overtok en skole med historisk dårlige læringsresultater. Derfor er vi nå i full gang med kraftfulle grep for å snu utviklingen: Vi har fjernet mobilen, vi investerer i utstyr som gjør skolen mer praktisk og variert, og vi har satt av mer penger til fysiske lærebøker så det blir en bedre balanse mellom skjerm og bok. Det vil gi mer motiverte elever, som igjen vil gi mer læring, sier Nordtun.