Nye tall fra Medietilsynet: Stadig færre jenter gamer

Mens ni av ti gutter i alderen 9-18 år spiller dataspill, gamer bare seks av ti jenter, viser tall fra Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022. Andelen jenter som spiller, har gått ned med 17 prosentpoeng siden 2020. – Vi må jobbe for en mer inkluderende dataspillkultur, der både jenter og gutter trives, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Jente med gaming headset foran mørk stjernehimmel
Totalt ti prosentpoeng færre spiller dataspill enn for to år siden, en nedgang som jentene i all hovedsak står for. Foto 15 sekunder/Medietilsynet Totalt ti prosentpoeng færre spiller dataspill enn for to år siden, en nedgang som jentene i all hovedsak står for. Foto 15 sekunder/Medietilsynet

Gaming er en viktig og utbredt aktivitet blant barn og unge. Totalt spiller tre av fire (76 prosent) 9–18-åringer dataspill i en eller annen form, enten det er på mobil, datamaskin eller spillkonsoll, ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022.

Ti prosentpoeng færre spiller dataspill enn for to år siden, en nedgang som jentene i all hovedsak står for. Andelen gutter som spiller, er svakt redusert fra 2020, fra 96 til 92 prosent.

Størst nedgang blant jentene i alderen 15–18 år

Andelen jenter som gamer, er tilbake på 2018-nivå (63 prosent). Det er størst nedgang blant jentene i alderen 15–18 år. Der har andelen falt fra seks av ti i 2020, til under halvparten i 2022. Andelen jenter fra 9–11 år som spiller, er relativt stabil. 

– Forskning viser at barn som spiller får bedre digitale ferdigheter, får større teknologisk forståelse, blir bedre på å samarbeide og på oppgaveløsning enn andre barn som ikke spiller. Derfor er det en utfordring for samfunnet at mange jenter dropper spillingen tidligere enn det guttene gjør, sier Velsand.

Mange årsaker til jentenes spill-stopp

Det kan være mange ulike årsaker til at jentene slutter å spille dataspill. Selv om få barn og unge rapporterer at de blir utestengt fra spill, er det ifølge Barn og medier 2022 20 prosent av de yngste jentene (9–10 år) som sier at de ofte blir lei seg av stygge kommentarer når de spiller. Kun åtte prosent av guttene på samme alder rapporterer om det samme.  

Ulik forskning på dataspill og kjønn viser at kvinnelige spillere møter andre forventninger og reaksjoner i spill enn menn. Kvinner som spiller med andre spillere over nett, er mer utsatt for verbal og visuell seksuell trakassering enn menn. Skjellsord mot kvinner, homofile og personer med funksjonsnedsettelser som spiller, er særlig utbredt. 

Medietilsynet etterlyser en mer inkluderende spillkultur

– Vi har mye å vinne på å skape en inkluderende dataspillkultur, der jentene både har lyst til å delta, og deltar, på lik linje med guttene. At noen slutter med dataspill på grunn av stygg språkbruk og trakassering basert på kjønn, er en utfordring vi som samfunn må ta på alvor, på samme måte som vi tar tak i kulturutfordringer, mobbing og trakassering i andre sammenhenger, sier Velsand.

Medietilsynet mener myndigheter, bransje og spillerne selv må jobbe sammen for hindre at jenter slutter å spille. Den nåværende statlige strategien for dataspill utløper i år, og en ny er under utarbeidelse.

– En tryggere og mer inkluderende spillkultur må fortsatt være et mål. Da trengs flere tiltak, også direkte rettet mot barn og unge. Neste år vil vi derfor lage et undervisningsopplegg om dataspill for ungdomsskoleelever, sier Velsand.

Medietilsynet har også utviklet Gaminghåndboka, som er en veiledning til deltagere, arrangører og foreldre for økt trivsel og god adferd når man spiller sammen. Spillet Stjernekolonien er laget for å hjelpe familier med ulike spillrelaterte dilemmaer. Nettspillet er så langt spilt over 10 000 ganger.

Les hele Medietilsynets ferske rapport om dataspill her

9–18-åringenes gamingvaner

  • 76 prosent spiller spill på pc, Playstation, mobil, nettbrett eller lignende. En betydelig høyere andel gutter enn jenter spiller spill (92 mot 59 prosent). Kjønnsforskjellen øker med barnas alder og er aller størst i aldersgruppen 15–18 år. 
  • Andelen som gamer, er ti prosentpoeng lavere i 2022 enn i 2020. Andelen jenter som spiller har falt fra 76 prosent i 2020 til 59 prosent i 2022, mens andelen gutter som spiller har gått ned fra 96 prosent i 2020 til 92 prosent i 2022. Nedgangen er størst blant jenter fra 15–18 år. Over seks av ti jenter i denne alderen gamet i 2020, mot under halvparten i 2022.
  • Sju prosent av 9–18-åringene svarer at de ofte blir lei seg av stygge kommentarer. En langt høyere andel av de yngste jentene (9–10 år) rapporterer dette (20 prosent) enn guttene i samme aldersgruppe (8 prosent).
  • Seks prosent sier de ofte opplever å bli utestengt fra gaming av venner.
  • Fortnite er det mest spilte spillet totalt i utvalget, mens Roblox er det mest spilte spillet blant jenter under 14 år. Minecraft er også mye spilt blant både jenter og gutter under 14 år. Spill som FIFA, Counter Strike og Grand Theft Auto er populært blant gutter over 14 år, og Hay Day er spesielt populært blant jenter over 14 år.
  • Tre av fire som gamer, mener at gaming gjør dem flinkere i engelsk. Over seks av ti mener at gaming er sosialt og bidrar til at de har kontakt med venner. Rundt halvparten mener de får nye venner gjennom gamingen.
  • 17 prosent av de som gamer, svarer at de bruker «for mye» tid på gaming. Andelen er klart høyere hos gutter enn blant jentene.
  • 57 prosent av 9–17-åringene som spiller spill, har spilt spill med aldersgrense 18 år, mot 51 prosent i 2020. Andelen øker betydelig med alder, og er klart størst blant guttene.

Kilde: Barn og medier 2022 (Medietilsynet). Data er samlet inn og bearbeidet av Kantar Public på oppdrag fra Medietilsynet.