Nytt regelverk om KI: Nå må universiteter og høyskoler forberede seg

Bruken av kunstig intelligens (KI) øker raskt i høyere utdanning og forskning. Samtidig er et omfattende EU-regelverk på vei inn i norsk lov. Det betyr nye plikter for universiteter og høyskoler, også for dem som allerede bruker kunstig intelligens i undervisning, vurdering, forskning og administrasjon.

IT-studenter Høgskolen i Østfold — Høgskolen i Østfold (HIØ) startet arbeidet med kompetanseheving og retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i god tid før KI-forordningen trer i kraft, ifølge seksjonsleder Marianne Bjerkman og førsteamanuensis Harald Holone. Her er de sammen med IT-studentene Jacob Holth, Stian Bao Huynh, Henry Aasen og Thobias Løkkeberg. **Foto: Fahad Faisal Said**

KI er allerede en del av studiehverdagen. Mer enn ni av ti studenter bruker KI i studiearbeidet, ifølge Studiebarometret 2025. Tallene viser at KI blir stadig viktigere i forskning og høyere utdanning.

– Selv om bruken av KI i sektoren er utbredt, har ikke alle nødvendigvis vurdert risiko og ansvar som følger med. Dette er ikke noe vi kan vente med til det nye KI-regelverket trer i kraft. Forberedelsene må starte nå, sier seniorrådgiver Tommy Tranvik i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Han forklarer at direktoratet skal forberede sektoren på nye regelverk fra EU innen digitalisering. Den nye temarapporten «KI-forordningen kort fortalt» er en del av dette arbeidet.

Forbereder sektoren

Temarapporten tar for seg de delene av EUs KI-forordning som HK-dir mener er mest relevante for virksomheter i høyere utdanning og forskning. Den er særlig rettet mot ledere og ansatte som anskaffer, utvikler eller bruker KI. Den er også relevant for ledere og ansatte med ansvar for internkontroll og for å følge regelverket.

– Vi vet ikke helt når den norske KI-loven og KI-forordningen vil tre i kraft, men målet er å gjøre et komplekst regelverk mer forståelig allerede nå. Vi vet også at det vil komme ny veiledning både fra EU og norske myndigheter om det nye KI-regelverket. Vi vil oppdatere rapporten når viktige avklaringer blir publisert, sier Tranvik.

Fem grep ledere bør ta nå

Tranvik peker på fem konkrete tiltak universitetene og høyskolene bør gjennomføre umiddelbart:

Kartlegge all bruk av KI i undervisning, forskning og administrasjon
Bygge kompetanse om kravene i KI-forordningen
Avklare om institusjonen er leverandør, idriftsetter eller begge deler
Vurdere hvilken risikokategori KI-systemene tilhører
Etablere tydelige roller, rutiner og internkontroll

– De som starter forberedelsene nå, vil stå langt bedre rustet når regelverket trer i kraft. Dette handler ikke bare om teknologi. Det handler om styring, ansvar og tillit, sier Tranvik.

Når regelverket trer i kraft, vil mange utdanningsinstitusjoner regnes som enten leverandører eller idriftsettere av KI-systemer. Rollen avgjør hvilke plikter som gjelder, blant annet krav til risikovurdering, dokumentasjon, personvern og menneskelig tilsyn.

Startet forberedelsene tidlig

Ved Høgskolen i Østfold (HiØ) startet arbeidet med KI-forberedelser for to år siden. I dag er innsatsen utvidet til et treårig prosjekt med to nye ressurser til kompetanseheving og utvikling av nye KI-tjenester.

– Utvikling av kompetansehevende tiltak er et av områdene vi vil prioritere fremover, og som vi har identifisert som sentralt i KI-forordningen, sier Marianne Bjerkman, seksjonsleder for IT-utvikling ved HiØ.

Denne våren lanserer HiØ egne prinsipper for bruk av KI i eksamenssammenheng, inspirert av arbeidet ved Universitetet i Tromsø (UiT). Målet er å skape dialog om god og ansvarlig bruk av KI.

– Det er stor forskjell på å bruke generativ KI som læringsverktøy og som ren forenkling av arbeidsoppgaver. Det skillet er ikke alltid åpenbart, sier Bjerkman.