På tide med porno på timeplanen
I denne kronikken/leserinnlegget tar teamleder for seksualitetsundervisning i Sex og Politikk, Vilde Graff Senje, til orde for at porno må inn på timeplanen på norske skoler. Hun stiller seg dermed bak Medietilsynets direktør, Marit Velsand, som mener unge bør få mer informasjon om pornografi.
Forfatter: Vilde Graff Senje, lærer og teamleder for seksualitetsundervisning i Sex og Politikk
Onsdag 14. desember publiserte Medietilsynet «Barn og medier 2022». I undersøkelsen fremgår det at nærmere fire av ti 13-14-åringer får reklame for porno på nett, samt at over halvparten av 13-18-åringer som har sett porno på nett, så det første gang før de fylte 13 år.
I en pressemelding uttaler direktør for Medietilsynet Marit Velsand at de unge bør få «(..) mer informasjon om hva pornografi er, for eksempel gjennom undervisning i skolen.»
Hvorfor, tenker du? Her er Sex og Politikk sine tre argumenter for å sette porno på timeplanen.
1. Elever vil lære om porno
Det er et åpenbart marked for å drive opplysende arbeid om porno. I løpet av 2022 har det vært tema for to tv-serier fra landets største kanaler, henholdsvis «Porno 2022» (NRK) og «Joakims første porno» (TV2). I sistnevnte intervjuer programlederen Joakim Kleven en gruppe elever som forteller at porno er det eneste stedet de føler de kan lære noe om sex.
Sex og Politikk sine erfaringer fra klasserommet og i samtale med elever er at de gjerne vil lære mer om alle aspekter av seksualitet, også porno. Da tenker vi ikke bare en bisetning om at «det er skuespill», men et fokus på kritisk refleksjon og en læringsfremmende dialog, uten at pornobruk blir forbundet med skam eller skyldfølelse. De samme grunnleggende prinsippene for læring gjelder uavhengig om du lærer bort Peer Gynt eller porno.
2. Barn og unge får opp pornoreklame
Tallene fra Medietilsynet bør ikke komme overraskende på noen, og det er viktig å legge ansvaret for pornoreklame der det hører hjemme; hos medieplattformene. Samtidig må vi gi barn og unge de verktøyene de trenger for å håndtere uoppfordret pornoreklame. Vi lærer elever å være kritiske til det de ser i reklamer generelt, samt å være kildekritiske til det de kommer over på nett. Videre er læreplanene tydelige på at elever skal lære om normer for kjønn, og kjønnsidentitet. I dette arbeidet er det naturlig å inkludere porno, spesielt når vi ser hvor mange barn og unge som får det opp på de plattformene de benytter i det daglige.
3. Porno er en del av manges seksualitet
De fleste unge som ser porno ser på det fordi de er nysgjerrige, og/eller fordi de liker det. De aller, aller færreste tar skade av det. Samtidig vet vi at noen kan internalisere det de ser i porno, og stille urealistiske og direkte farlige krav til egen kropp og seksualitet, både når de er alene og i relasjon med andre.
For eksempel vet vi at en del porno inneholder grove voldsscener og glorifiserer overgrep. Dette gjenspeiles i Redd Barnas rapport «Et skada bilde på hva sex er», der de unge forklarer at de har deltatt i seksuelle handlinger de oppfattet som krenkende, grenseoverskridende og smertefulle, fordi de var redde for å gi et «dårlig inntrykk» (2020). Det finnes også eksempler, blant annet Agder-saken fra 2021, der det ble slått alarm om grove overgrep mellom unge, pornobruk fikk deler av skylden.
Innenfor trygge rammer kan seksualitetsundervisning som inkluderer porno lede til bevisstgjøring rundt hva som er ulovlig, krenkende eller grenseoverskridende.
Det er på tide å sette porno på timeplanen. Elever lever store deler av sine liv på digitale plattformer. Trygge voksenpersoner, i form av undervisere og foresatte, må kunne veilede barn og unge i den digitale hverdagen, og ikke behandle den som om det er noe separat.