Skolene må gis mulighet til å forebygge mobbing

NTNU-rapporten «Mobbing i en hardere elevkultur» viser at selv om mobbetallene har gått svakt ned, er omfanget fortsatt høyt i forhold til tidligere år. Rapporten viser også at det har blitt en hardere elevkultur. Forskningen peker på at tydelig og tilstedeværende skoleledelse er avgjørende for å lykkes i arbeidet mot mobbing og utenforskap. Og det er den daglige jobben for å skape et inkluderende miljø, tilstedeværelse og bevissthet som er avgjørende.

• Det er altfor mange barn og unge som ikke har det trygt og godt på skolen, det er dypt alvorlig. Ledere i skolen jobber systematisk og godt, men vi trenger hjelp fra politikere og foreldre. Vi trenger en styrking av det helhetlige arbeidet med skolemiljø i hele landet,» sier forbundsleder i Skolelederforbundet, Mona Søbyskogen.

Skoleledelse er avgjørende i kampen mot mobbing

NTNUs dybde analyse som ble lagt frem i dag viser at skoleledere spiller en helt sentral rolle i å skape trygge miljøer. Ledelsens tilstedeværelse og støtte oppleves som en av de viktigste faktorene for å lykkes, både i det forebyggende arbeidet og i håndteringen av konkrete saker.

Ansatte og ledere, beskriver at tydelig ledelse bidrar til trygghet, retning og en felles kultur for handling

• Når ledere er nærværende, møter elevene og bygger relasjoner gjennom skoledagen, gir det ikke bare trygghet – det gjør det enklere å fange opp små signaler før de vokser til store problemer,» sier Søbyskogen.

Hun trekker videre frem at involvering av foresatte og engasjerte voksne på fritiden også er avgjørende for arbeidet med trygghet og trivsel. Vi ser tydelig at elevers fritid har stor påvirkning på læringsmiljøet i skoletiden.

Større press, svakere fellesskap

Skolelederforbundet er bekymret for en mer individualistisk foreldrekultur samt økt utenforskap og utfordringer som starter utenfor skolen, digitalt, på fritiden eller på skoleveien og som fortsetter inn i skolehverdagen. Dette gjør arbeidet med skolemiljø mer komplekst enn før.

• Rapporten peker på en praksis med tydelige rammer for mobilbruk vil kunne gi bedre forhold for å arbeide med skolemiljøet, men det vil på ingen måte løse hele problemet. En mobilfri skole er ingen quick-fix. Rapporten er veldig klar på at pusterommet skolene gir elevene, dessverre ikke blir med inn i elevenes fritid. Her har vi som ledere i oppvekstsektoren ingen makt eller myndig, det skal vi heller ikke ha, og da må foreldre og foresatte ta sin del av ansvaret. Det hjelper ikke om vi på skolen jobber med språk, kultur, relasjoner og inkludering, om ikke det samme gjøres i fritiden til elevene, sier nestleder i Skolelederforbundet Robert Flataas.

Rapporten viser at kommunenes prioriteringer har stor betydning for hva skolene faktisk får til. Mange ledere etterlyser tydeligere virkemidler og mer konkrete ressurser for å følge opp elever systematisk over tid.

• Det er ikke nok å snakke om skolemiljø, ressursene må følge med. Ledere og ansatte står i dette hver eneste dag, men uten økonomi og kapasitet blir det vanskelig å følge opp alle elever slik de fortjener, sier Søby skogen.

Et tydelig politisk ansvar

Skolelederforbundet mener funnene i NTNUs rapport må tas på alvor i den politiske diskusjonen om skolens rammevilkår framover.

• Skolemiljø skapes i hverdagen. Nå må både nasjonale og lokale politikere sørge for at skolene har mulighet til å gjøre jobben. Barn og unge fortjener et trygt og inkluderende fellesskap. Hver eneste dag, avslutter Søbyskogen.