Slik gikk det med tverrfaglige tema i skolen

I en tid preget av uro og samfunnsutfordringer, bør skolen være et sted hvor konfliktstoff utforskes mer, konkluderer forskere i ny rapport.

Er elever i ungdomsskole og videregående bedre rustet til for samfunnsutfordringene vi står i etter at de tverrfaglige temaene folkehelse, demokrati og bærekraft ble en del av læreplanen i 2020?

Til dels, ifølge en ny rapport fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Elevene trenes lite i uenighet

Lærere og elever gjør mye spennende og variert arbeid om de tverrfaglige temaene, men selve konfliktstoffet blir lite utforsket, ifølge rapporten «Undervisning og læring om tverrfaglige temaer: Skolen som fellesarena for elevers møte med samtidens utfordringer».

Dette skaper avstand til samfunnsdebatten og kan gjøre det vanskelig for elevenes å forstå og håndtere uenighet både på og utenfor skolen, konkluderer forskerne.

– Skolens og lærernes oppgave med å undervise disse temaene er krevende, men også svært viktig, sier professor Anniken Furberg, som har ledet studien.

Stor elevmedvirkning – som er viktig for å lære

– Et viktig funn i studien er at lærerne er gode til å invitere elevene til å bruke sine hverdagserfaringer som ressurser, både i samtaler under gruppearbeid og helklassearbeid, noe vi vet er viktig for læring, sier Furberg.

Hun understreker at dette er en form for elevmedvirkning som bidrar til engasjement og relasjonsbygging i klasserommene.

Tverrfaglige prosjekter gir altså gode muligheter for valgfrihet og medbestemmelse for elevene. Alt dette bidrar til å bygge relasjoner og fellesskap blant elevene og mellom elevene og lærerne.

Les denne og flere rapporter fra EVA2020-prosjektet, en av landets mest omfattende evalueringer av gjeldende lærplanverk i skolen.

Åtte hovedfunn – helt kort

Å bygge læringsmiljø, relasjoner og fellesskap: Lærerne legger stor vekt på å utvikle et positivt læringsmiljø og trygge relasjoner gjennom tverrfaglige undervisningsopplegg. De bruker elevenes erfaringer og gruppeaktiviteter for å styrke fellesskapet.

Elevsamarbeid: Det foregår mye samarbeid, og særlig to former blir tydelige; samhandling og arbeidsdeling. Elevene sier at de liker å samarbeide, at de lærer av det, men de opplever det som vanskelig å håndtere uenighet.

Elevmedvirkning: Lærerne gir elever muligheter for valgfrihet og medbestemmelse i undervisningen. Balansen mellom lærerstyring og elevens selvstendighet kan være utfordrende.

Forholdet mellom elevenes hverdagserfaringer og fagkunnskap: Lærerne er gode til å inkludere elevenes hverdagserfaringer i undervisning om tverrfaglige tema, men erfaringene knyttes i liten grad til fagkunnskap.

Bruk av digitale læringsressurser: Klasserommene er i stor grad digitalisert, med det er lite bruk av tradisjonelle lærebøker. Elevene er dyktige til å søke informasjon, men deres forståelse og bearbeiding av innholdet er ofte overfladisk. Det er behov for papirbaserte og digitale læringsressurser om de tverrfaglige temaene.

Elevenes arbeid med elevprodukter: Elevproduktene er sentrale i undervisningen og gir alle elever mulighet til å uttrykke seg. Men stor valgfrihet kan være utfordrende.

Tverrfaglige tilnærminger og fagenes rolle: Lærersamarbeid og inkludering av flere fag gir muligheter for at elevene utvikler en dypere forståelse av samfunnsutfordringer.

Forståelsesinnganger og konfliktperspektiver: De tverrfaglige temaene bidrar til at elevene utvikler kunnskaper og holdninger til samfunnsutfordringer, men lærerne er forsiktige med tema som inneholder konfliktstoff.