Slik skal elevene lære mer i skolen

Smågruppeundervisning på 1. og 2. trinn, ny organisering av skoledagen for de minste, kvalitetssikring av læremidler og endringer i læreplaner og lærerutdanninger. Dette er blant regjeringens nye grep for mer læring i norsk skole.

– Skolen skal tilbake til det viktigste: læring. Når mange elever ikke lærer godt nok, må vi gjøre noe med det som skjer i selve skolehverdagen. Derfor skal vi gi lærerne bedre verktøy og elevene tettere oppfølging. Det skal bli tydeligere hva elevene skal lære, og læremidlene skal få bedre kvalitet. Slik forsterker vi arbeidet sammen med Skole-Norge for å snu utviklingen i skoleresultatene, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

I PISA 2025 presterte 38 prosent av norske 15-åringer under nivå 2 i matematikk og 34 prosent i lesing. Blant guttene presterte hele 41 prosent under nivå 2 i lesing.

– Vi kan ikke akseptere disse resultatene. Derfor varsler vi nå flere kraftfulle grep for å snu den negative utviklingen i skolen. Læreren må få mer støtte og bedre tid til å følge opp elevene, det skal bli tydeligere hva elevene skal lære og tydeligere i lærerstudiet hva lærerne skal kunne, og vi må sikre kvaliteten i læremidlene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Mer og bedre læring er et eget prosjekt i Regjeringens plan for Norge. Nå følger regjeringen opp med flere tiltak.

Smågruppeundervisning og ny skolehverdag for de yngste

For at de yngste elevene skal få tettere oppfølging i lesing, skriving og regning foreslår regjeringen et krav om at skolene skal organisere deler av opplæringen som smågruppeundervisning.

– Ved å gjennomføre mer av opplæringen i små grupper får elevene undervisning tilpasset der de er i sin utvikling. Både de som sliter og de som lærer fort. Smågruppeundervisning skal være i kortere perioder og skal gjelde for alle elever, sier Nordtun.

Forslaget sendes nå på høring. Det gjør også et forslag om å endre organiseringen av skolehverdagen på 1. og 2. trinn, der det vil legges bedre til rette for lek, bevegelse og fysisk aktivitet. Erfaringene fra kommuner som har prøvd ut dette viser at gjennomført lek og fysisk aktivitet kan gi bedre konsentrasjon når elevene skal lære i klasserommet.  

• Les hele forslaget om endringer av organiseringen på 1. og 2. trinn (udir.no)
• Se høringen av Fellesskoleutvalgets utredning

Bedre kvalitet på læremidlene 

Regjeringen har i flere budsjetter prioritert midler til flere fysiske lærebøker i skolen for en bedre balanse mellom skjerm og bøker. Regjeringen har også foreslått å lovfeste at alle grunnskoler skal ha tilgang til fysiske lærebøker.

Nå vil regjeringen gjøre nødvendige grep for å sikre at kvaliteten på læremidlene som selges og brukes i norske skoler er god nok.

Fram til 2000 hadde Norge en statlig godkjenningsordning for læremidler i skolen, men i dag er det opp til kommunene, skolene og den enkelte lærer å vurdere om læremidlene som tilbys fra forlag og andre holder mål og følger læreplanen.

– Det krever god kompetanse og mye tid å vurdere hvilke læremidler som skal kjøpes inn. Tilbakemeldingene er at disse avgjørelsene i stadig større grad flyttes vekk fra lærerne, og over til kommunene. Dermed er det også større fare for at pris veier tyngre enn kvalitet. Nå vil vi få på plass en ny ordning for å sikre kvaliteten i læremidlene, sier Nordtun.

Tydeligere læreplaner 

Dagens læreplaner ble innført i 2020, og det ble i disse lagt større vekt på utforskende arbeidsmåter. Tilbakemeldingene, både fra lærere og i evalueringen av fagfornyelsen er at mange opplever læreplanene som for vage og diffuse på konkret innhold og faktakunnskaper. Derfor har regjeringen allerede endret læreplanen i matematikk for hele grunnskolen, gjennom å blant annet tydeliggjøre at elevene må lære seg grunnleggende regneferdigheter. Nå står norskfaget for tur etter samme mal – en tydeligere satsing på lesing og skriving.

– I de nye læreplanene lar vi også lesingen og skrivingen få større plass. At lesingen og leseferdighetene synker, er så alvorlig at vi må møte det med et særskilt fokus. Skjermer har i altfor stor grad fått lov til å fortrenge bøker, papir og blyant, sier Nordtun.

Nye krav til hva fremtidige lærere skal kunne

Når forventningen til skolen blir tydeligere, må også lærerutdanningen forberede lærerne på det. Derfor sendes forslag til nye rammeplaner for lærerutdanningene på høring, med tydeligere krav til hva framtidens lærere skal kunne. Det skal bli mer vekt på klasseledelse, skriving, lesing, regning og lek.

– Vi vil sørge for at lærerne kan det de trenger i hverdagen de møter på jobb i barnehage og skole. De nye rammeplanene skal gi tydeligere styring, slik at det ikke er tvil om hva lærere skal kunne i møte med barna. Nå foreslår vi konkrete grep for å gjøre lærerutdanningene bedre, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

• Se høring om forslag til felles rammeplaner for lærerutdanningene