Stor interesse for å gjøre skolen mer praktisk
Nær alle kommuner har søkt om å delta i regjeringens satsing på en mer praktisk, variert og relevant skolehverdag. Se hvor mye din kommune får av regjeringens nyopprettede pengepott til mer utstyr og praktiske læringsarenaer.
328 av 357 norske kommuner har søkt om midler fra potten på totalt 127 millioner kroner, og nå er pengene fordelt.
Se hva din kommune får av tilskudd her.
– Interessen har vært enorm. Det er utrolig mange kreative og spennende prosjekter det søkes penger til. Det viser at dette har vært etterlengtet. Dette bidrar til at kommunene kan kjøpe inn mer utstyr slik at skolehverdagen blir mer praktisk, variert og relevant. Da vil motivasjonen øke og elevene vil lære mer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Mange lærere ønsker å få til mer praktisk læring i alle fag, men mangler ofte utstyret eller arenaene de trenger for å gjøre dette.
127 millioner kroner er delt ut til kommunene i et øremerket tilskudd fordelt etter elevtall. Kommuner med rundt 1000 elever har fått over 300 000 kroner i tilskudd. De aller minste kommunene er garantert et minstebeløp på 10 000 kroner. Pengene er blitt fordelt etter en søknad til Utdanningsdirektoratet.
Skolekjøkken, laboratorier og verktøy
Dovre kommune har ikke oppgradert mat- og helseavdelingen siden ungdomsskolen ble bygd på slutten av 1960-tallet. Nå får de penger som kan bidra til at avdelingen blir rustet opp til dagens standard.
Porsanger kommune i Finnmark vil etablere et Newton-rom som kan brukes av alle skolene i kommunen, Enebakk kommune i Akershus vil blant annet bruke pengene på verktøy og utstyr for at elevene kan drive vedproduksjon. Hole kommune i Buskerud vil ha flere skolehager og Aurskog-Høland i Akershus vil ha realfagsutstyr som 5. -10. trinn kan bruke både inne og ute.
Praktisk læring i alle fag
En mer praktisk skolehverdag kan både bidra til mer motivasjon, men også til at opplæringen blir mer relevant og forståelig for elevene slik at de lærer mer i alle fag. I Luster kommune i Vestland ønsker de å knytte fysisk aktivitet med matematikk og har søkt om midler til dette.
– Praktisk læring handler om mye mer enn opplæring i de klassiske praktiske og estetiske fagene. Det handler også om å gjøre opplæringen i de andre fagene, som matte og norsk, mer praktisk. Det handler også om å jobbe tverrfaglig, der for eksempel elevene kan jobbe med matematikk i sløyden og i kunst og håndverk, og lære om realfag ved å være ute i naturen, sier Nordtun.
Regjeringen skal i 2024 legge fram en stortingsmelding om 5.–10. trinn som skal handle om en mer praktisk, variert og relevant skole. Midlene til mer utstyr har kommet som følge av innspill fra lærere, elever og skoler over hele landet om at de ønsker mer praktisk læring, og at de trenger mer ressurser til utstyr og praktiske læringsarenaer.
– Dette må også følges opp i de lokalpolitiske prioriteringene. I veldig mange kommuner er det rom for å prioritere praktisk læring enda mer, sier Nordtun.