Synkende resultater i matte og naturfag – bekymringsverdig utvikling

orske elever på barnetrinnet har hatt en stor tilbakegang i både matte og naturfag mellom 2019 og 2023, viser TIMSS-resultatene som ble lagt frem i dag. På ungdomstrinnet holder resultatene seg stabile. Bekymringsverdig mener Tekna-presidenten. 

Tekna-president Elisabet Haugsbø
Tekna-presidenten er urolig over norske elevers stadig dårligere prestasjoner i matte og naturfag Tekna

– Det er bekymringsverdig at norske elevers resultater både i matte og naturfag stadig blir svakere. Dette er nok et bevis for at tiden er overmoden for å handle dersom vi skal lykkes med å opprettholde den realfagelige kompetansen som Norge trenger fremover, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø. 

I naturfag presterer de finske og svenske elevene langt over de norske i TIMSS 2023. I matematikk presterer de norske og finske elevene på samme nivå, mens de svenske elevene presterer høyere.

TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study), som undersøker nivåutviklingen internasjonalt i matematikk og naturfag, ble lagt fram i dag. Undersøkelsen viser at 5. klassingene har en svak nedgang, men de er fremdeles godt over gjennomsnittet i TIMMS. Ungdomstrinnet viser stabile resultater, men rapporten forteller at 43 prosent av niendeklassingene er på det laveste nivået i naturfag.  

– Det er bra at vi holder oss over gjennomsnittet i TIMMS, men det er et dårlig tegn at vi år etter år fortsetter å ha en nedgang i resultatene. Vi har sett en nedadgående trend i over 20 år, dette er en skremmende utvikling som vi må gjøre noe med, sier Haugsbø. 

Vil ha mer realfagsundervisning 

Tekna-presidenten mener det nå må på plass en mer konkret satsning på realfag for å snu den negative trenden.  

– I Hurdalsplattformen ble vi lovet en ekstra naturfagstime, nå sier regjeringen at det er uaktuelt. Samtidig er realfagssatsningen som ble vedtatt i stortinget i sommer fremdeles uten finansiering og innhold, nå haster det at regjeringen kommer i gang, sier Haugsbø. 

Hun understreker at Norge fremdeles har færre timer i naturfag på ungdomsskolen enn mange andre land. For eksempel har Sverige 131 timer naturfag på ungdomsskolen, mens Norge bare har 88 timer.   

Krafttak for realfagene  

Haugsbø mener det er nødvendig med et krafttak for realfagene framover. 

– Hvis Norge skal hevde seg i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, må vi ligge i toppen innen teknologi og realfag. Vi har ressursene til å klare dette, men det krever målrettet satsing. Realfagene er avgjørende for å løse oppgavene og problemene vi står ovenfor i årene som kommer, sier hun.  

Hun etterlyser en større satsing på dybdelæring og forståelse av tall i undervisningen. 

– Vi må styrke grunnkunnskapen i undervisningen, og samtidig må lærerkompetansen heves. Alle realfagslærere må få mulighet til å ta etter – og videreutdanning. Målet vårt må være å ligge i verdenstoppen når det kommer til realfag, ikke rett over gjennomsnittet, avslutter Haugsbø. 

skolemagasinet-logo-v2

Få Skolemagasinet rett inn i din e-post kasse

Eldre utgaver.

SkoleMagasinet-1-2024-